Hvordan tilpasse prosjekter til nye bærekraftskrav?

Prosjektoppstart og planlegging Bærekraft Helsebygg

5 min. lesning

Skrevet av
Hasan Hamdan og Jørgen Bartnes 19-02-2025

Bærekraft er ikke noe det bare snakkes om: Nå stilles det konkrete krav til tiltak. Et eksempel på dette er EUs bærekraftregelverk som viser handlekraft, og at de tar bærekraft på alvor.

Slike krav og reguleringer påvirker også norske virksomheter, og kommer til å fortsette å gjøre det. Starter vi ikke tidlig og grundig med bærekraftarbeidet, kan vi fort havne bakpå.

For å holde tritt med utviklingen er det avgjørende for virksomheter og prosjekter å få på plass klare mål, rammer og retningslinjer for bærekraft.

Dette har Metier bistått Oslo universitetssykehus med, og du kan lese mer om det lenger ned i saken.

Disse regelverkene gjelder i Norge

Vi må jobbe strukturert og systematisk for å holde oss innenfor gjeldende regelverk. Vi har derfor forsøkt å oppsummere det viktigste.

Hvis vi starter med det norske regelverket, er de mest avgjørende lovverkene som omhandler bærekraft:

Forurensningsloven beskytter miljøet mot forurensning og pålegger virksomheter å unngå uakseptabel forurensning.
Klimaloven forplikter blant annet staten til å redusere klimagassutslippene med minst 55% innen 2030 sammenlignet med 1990-nivåene.
Plan- og bygningsloven regulerer arealplanlegging og byggesaksbehandling med fokus på bærekraftig utvikling.
Åpenhetsloven stiller krav slik at virksomheter må bidra til FNs bærekraftmål, og til ansvarlighet og åpenhet.

Slik påvirker EU

EU vedtok sin grønne vekststrategi (Green Deal) i 2019. Dette er en omfattende strategi for å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050. Regelverket for bærekraft er i stor grad basert på denne strategien og disse er de mest relevante:

EU-taksonomien: Et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan betraktes som bærekraftige. Dette påvirker hvordan investorer vurderer prosjekter og selskaper, og kan være avgjørende for tilgang til finansiering.
EUs direktiv om ikke-finansiell rapportering (CSRD): Pålegger store selskaper (og etter hvert stadig mindre selskaper) å rapportere om miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) forhold. Dette direktivet heter Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og har detaljerte rapporteringsstandarder.
REACH-forordningen: Regulerer produksjon og bruk av kjemikalier i EU. Virksomheter som håndterer kjemikalier, må sørge for at det ikke er til skade for mennesker og miljøet.
EUs avfallsdirektiv: Setter rammer for avfallshåndtering og resirkulering, og fremmer mest mulig gjenbruk. Dette påvirker byggebransjen, hvor avfallshåndtering er en viktig del av bærekrafttrategien.

Les også: 5 suksessfaktorer for bærekraftige byggeprosjekter

Hvordan kommer vi i gang?

Å navigere i det komplekse landskapet av krav til bærekraft kan virke overveldende. Da blir et godt kunnskapsgrunnlag og systematikk viktig.

Start med å kartlegge virksomhetens praksis, påvirkning og erfaringer. Se så på hvor dere ønsker å komme. Denne informasjonen kan brukes for å identifisere områder med forbedringspotensial, og hvilket nivå virksomheten eller prosjektet ønsker å være på.

Dette har Metier lært hos Oslo universitetssykehus

Et eksempel vi kan trekke frem på en slik prosess er planleggingen i tidligfase for videre utbygginger ved Radiumhospitalet fram mot 2040.

Metier var med for blant annet å avklare hvilke rammebetingelser som skal gjelde for konseptfasen.

Som grunnlag for effektmålene om bærekraft og klimavennlige løsninger, ble relevante lover, forskrifter og Oslo universitetssykehus sine retningslinjer (standard for klima og miljø i sykehusprosjekter) lagt til grunn.

Disse målene ble videre diskutert i tverrfaglige prosesser. Sammen gjorde vi kartlegginger og utvekslet erfaringer fra tidligere prosjekter. Dette ga oss et godt underlag for å diskutere i arbeidsmøter og andre avklaringer på tvers av fagområder.

Resultatet ble at «bærekraft i form av ytre miljø, energibehov og CO2- utslipp» med mange underliggende evalueringskriterier, ble et av fem hovedtemaer for vurdering av de framtidige byggealternativene.

Les også: ESG i store prosjekter: The good, the bad & the ugly

Sett riktig mål for bærekraft i prosjektene

Figuren nedenfor er en illustrasjon av hvordan det kan og bør jobbes med regelverk for å komme fram til bærekraftmål for prosjekter:

bærekraftfigur

For å konkretisere bærekraftmålene i et prosjekt, må det relevante regelverket settes i sammenheng med prosjektet. Dermed kommer definisjonen av bærekraftmålene i krysningspunktet mellom:

Hva påvirker prosjektet?
Hva og når kan det gjøres noe med denne påvirkningen?
Ambisjonsnivået med hensyn til bærekraft.

CO2-utslipp og bruk av naturressurser er faktorer som påvirker prosjekter. Valg av materialer, metoder og prosesser i og etter prosjektet er noe vi kan påvirke. Til slutt kan vi justere ambisjonsnivået etter hvordan relevant regelverk påvirker virksomheten.

Vi må få på plass informasjon om dette og sette det i system. Det er mange variabler i arbeidet med bærekraft, og dermed komplekse vurderinger som må tas på veien.

For å gjøre dette enklere kan det være nyttig å trekke frem kjente eksempler for å få et godt og helhetlig perspektiv.

Både underveis i arbeidsprosessene og i de siste vurderingene, er workshops gode arbeidsmetoder.

Nye AI-verktøy kan bistå med systematisering og aggregering av informasjon, men de menneskelige vurderingene er fortsatt viktige.

Skrevet av Hasan Hamdan og Jørgen Bartnes

Hasan er opptatt av å løse utfordringer knyttet til ESG, bærekraftig utvikling og innovasjon på både virksomhets- og prosjektnivå. Han har en doktorgrad i økonomi og bærekraftig ledelse, samt betydelig erfaring innen organisering, planlegging og strategiutvikling for bygg- og anleggsprosjekter. Jørgen er utdannet sivilingeniør, og har en bred bakgrunn med alt fra miljø, sikkerhet, olje og gass til nå prosjektledelse av byggeprosjekter. De siste store prosjektene han har vært involvert i er rehabiliteringsprosjekter, hvor bærekraft har vært sentralt.

Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

03-12-2025 Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Vegard Sannesmoen

17-09-2025 Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Brage Karde Valdermo

23-07-2025 Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.

Kristine Lindeman