Hvordan klarer Elon Musk å holde innovasjonstakten i SpaceX og Tesla?

Prosjektoppstart og planlegging Samhandling og teamarbeid

4 min. lesning

I et nylig intervju gikk Elon Musk inn på detaljene rundt en femtrinns-prosess han sverger til for SpaceX og Tesla. Trinnene er overraskende enkle, men gir mening hvis man tenker på hvordan opplæringen på skolene våre foregår. I dette blogginnlegget går vi igjennom trinnene - steg for steg.


Elon Musk har vært med på å etablere en rekke verdenskjente selskaper som Tesla, SpaceX, Neuralink og the Boring Company med stor suksess. Som CEO i Tesla leder han all produktdesign, prosjektering og global produksjon. For SpaceX er han sjefsdesigner og bidrar til utviklingen av raketter og romskip. Han jobber kontinuerlig med banebrytende arbeid, og hans enkle femtrinns-prosess kan være til inspirasjon for oss alle i en verden som er i stadig endring. Hans råd er ikke noe du vil finne i lærebøker på universiteter, men dette er prosessen har følger når han begynner med design og produksjon.

Du kan se hele intervjuet med Elon Musk her.

Trinn 1: Gjør kravene dine mindre dumme

Utfordre alle krav. Det spiller ingen rolle hvem som har utarbeidet dem. Dette gjelder spesielt om de kom fra noen som er svært kompetente og har lengre erfaring enn deg fordi da stiller du kanskje ikke spørsmålstegn ved dem. Alle tar feil noen ganger, uansett hvem de er. Minimer omfanget, minimer kompleksitet, og still spørsmålstegn om alle kravene er nødvendige for å oppnå det vi ønsker.


Last ned gratis sjekkliste: Dette må du kunne om prosjektledelse.

Tips: Krav må komme fra en person, ikke en avdeling: Hvis du vil spørre om begrensningen, kan du ikke spørre avdelingen; du må spørre personen i den avdelingen. Gjør man dette sikrer man personlig eierskap til kravet i stedet for en hel avdeling.

Trinn 2: Slett en del av prosessen

Fjern et krav eller en del av en prosess. Hvis du ikke legger ting tilbake 10% av tiden, sletter du ikke nok. Vi har en tendens til å legge til trinn i en prosess "i tilfelle" vi trenger det.

Hvis et krav ikke tilfører verdi til sluttproduktet så kan man kanskje klare seg uten eller finne en annen løsning på problemet.

Vi har tidligere skrevet et blogginnlegg om prioriteringer ved bruk av MoSCoW-metoden som er en enkel og effektiv måte å prioritere arbeid på. Metoden bidrar til å sikre en felles forståelse for prosjektet slik at alle vet hva som jobbes med, og hvorfor akkurat den oppgaven eller det kravet ble prioritert først.

Trinn 3: Forenkle eller optimalisere

Den vanligste feilen til en intelligent ingeniør er å optimalisere noe som ikke burde eksistere. Ikke optimaliser noe som ikke burde eksistere. Dette skjer fordi vi har blitt opplært til å svare på et spørsmål fra læreren vår, men ikke fortelle læreren at spørsmålet er dumt.

Trinn 4: Akselerer takten!

Du jobber for sakte; jobb raskere, men ikke før du har gjennomført de tre første trinnene. Hvis du graver din egen grav, ikke grav den raskere. Derfor er det viktig å gjøre de tre første trinnene.

Trinn 5: Automatiser

Det siste trinnet er "automatisering". Automatisering er krevende og derfor ikke en god idé i alle tilfeller. Så velg hva som bør automatiseres med omhu. For å identifisere repetitive oppgaver bør man først få et menneske til å gjøre oppgaven, og deretter forsøke å automatisere den dersom den er tidkrevende og verdt å automatisere.

Elon-Musk-5-trinnsprosessDisse trinnene til Elon Musk kan være fine å ha i bakhodet neste gang du skal i gang med et prosjekt eller utviklingen av et produkt. Men husk at uten et velfungerende team med felles motivasjon og forståelse for hva man skal lage eller hvilken verdi prosjektet skal gi er det vanskelig å lykkes.

LES OGSÅ: Suksessfulle team – hva kan vi lære av Google.

New Call-to-action


I Metier løser vi utfordringer som betyr noe, både for våre kunder og for samfunnet generelt. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til bærekraftig utvikling gjennom bedre prosjekter, virksomhetsutvikling og transformasjon. Målet vårt er å være det selskapet kundene kontakter når de skal planlegge og gjennomføre verdiskapende prosjekter, utviklings- og endringsinitiativ.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.