Utnytter vi «møtet» mellom medisinteknisk utstyr (MTU), byggteknisk utstyr (BTU) og virksomhetens digitale systemløsninger godt nok? Sannsynligvis ikke. Vi ser at mange prosesser foregår på forskjellige plattformer. Bedre planlagt integrasjon vil tilgjengeliggjøre verdifulle data på tvers av bygg, utstyr og virksomhetssystemer. Potensialet for kvalitetsforbedring og effektivisering gjennom god flyt av verdiskapende informasjon er stort. Så hvordan skal vi få mest mulig verdi ut av å forbedre samspillet mellom digitale løsninger i bygg, utstyr og «kjernevirksomheten»? Det kan du lese mer om her.
Det brukes store summer på utstyrsanskaffelser. Dette kjøpes inn med fokus på primæroppgavene utstyret skal løse. Men ofte har utstyret også tilgjengelig funksjonalitet som «informasjonsleverandør» i grensesnittet mot andre systemer.
Dette gjelder både BTU og funksjonsutstyr, f.eks. MTU, i et sykehus. I en anskaffelsesprosess er det viktig å ha dette potensialet i bakhodet.
Spørsmål som bør adresseres tidlig i alle anskaffelser er:
- Hvilke muligheter har utstyret for deling av data?
- Hvordan kan vi nyttiggjøre oss av disse dataene? Hvilke data skaper verdi, og for hvem?
- Hvilke andre behov for data kan utstyret dekke? Vil en integrasjon kunne gi økte gevinster og tilføre eksisterende eller fremtidige systemer merverdi?
- Hvordan kan vi f.eks. i et sykehus øke pasientsikkerheten ved å tilgjengeliggjøre data fra utstyret for andre systemer?
Det samlede bildet av virksomhetens arbeidsprosesser vil ikke alltid være på plass når anskaffelsen spesifiseres, men spørsmålene bør uansett vurderes ut fra den kunnskap og den usikkerhet som foreligger.
Nasjonale og regionale føringer
Helse Sør-Østs IKT-strategi understreker behovet for et slikt fokus. I denne står det at den strategiske utviklingen for medisinteknisk utstyr, byggteknisk utstyr og tradisjonelt IKT-utstyr må speile utviklingen og behovet i moderne sykehus. Det står også at relevant, sammenlignbar og oppdatert informasjon og funksjonalitet skal være tilgjengelig for pasienter, pårørende og helsepersonell, der og når de trenger det.
Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren har et overordnet mål om en enklere arbeidshverdag for helsepersonell. Frem mot 2030 skal helsepersonell ha tilgang til helhetlige digitale arbeidsverktøy som skal bidra til effektivisering av arbeidshverdagen. Mulighetene innen ny teknologi, inkludert kunstig intelligens og persontilpasset medisin, skal benyttes til å gjøre kliniske og administrative prosesser mer effektive. Helsefaglige vurderinger skal også i større grad støttes av digitale kunnskaps- og beslutningsstøtteverktøy.
Et annet hovedmål frem mot 2030 er å tilgjengeliggjøre informasjon og styrke samhandlingen i helsesektoren. Som en del av dette skal det blant annet legges til rette for tettere og mer effektiv tverrsektoriell digital samhandling. Det skal tilrettelegges for trygg og effektiv deling og tilgang til relevant, oppdatert og korrekt informasjon på tvers av aktører og sektorer. Data skal tilgjengeliggjøres fra et bredt sett av kilder fra hele helse- og omsorgstjenesten, MTU, innbyggere, andre sektorer og internasjonale aktører.
Hvordan skal vi ta ut potensialet?
I figuren nedenfor illustreres samspillet mellom byggeprosjekt, helseforetak og IKT tjenesteleverandør for sykehusprosjekter på et overordnet nivå. Et nytt bygg er en investering som skal bidra til å skape en verdi som er større enn selve investeringen, i løpet av byggets levetid. Det er derfor vi både som bedrifter og samfunn investerer.
Helseforetakets verdiskaping er avhengig av god systemstøtte gjennom virksomhetens systemer. Når det bygges et nytt sykehus etableres det en rekke byggtilknyttede systemer som har potensial for å levere verdifull informasjon for å maksimere «oppetiden» i kjernevirksomheten. I tillegg investeres det betydelige summer i funksjonsutstyr, primært MTU, som har tilsvarende potensial.
IKT tjenesteleverandør bidrar med «virksomhetssystemene» (ofte kalt «ikke-byggnær IKT») i samspill med helseforetaket. Alt dette henger i noen grad sammen. Potensialet ligger i at det, med dagens og de kommende års teknologiske utvikling, kan og bør henge enda bedre sammen enn det har gjort så langt. Da kan den informasjonen som gir verdi for virksomheten være tilgjengelig, raskt og presist, for de som trenger den.
Vi har identifisert fire områder der potensialet for utnyttelse av data og ny interoperabilitet fra MTU og BTU er spesielt stort. Disse følger under.
Integrasjonsgateway for medisinteknisk utstyr
Tradisjonelt leveres MTU med mulighet for deling av data gjennom proprietære protokoller (beskyttet av leverandør på måter som ofte vanskeliggjør bl.a. integrasjon). Det kreves egne risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) og løsningsdesign (LD) for at utstyret på en sikker måte skal kunne innlemmes i den regionale IKT-plattformen. I tillegg må det utvikles drivere for hver enkelt type MTU.
Dagens integrasjonsdesign tillater i liten grad gjenbruk av ROS og LD, samtidig som prosessen med utvikling av drivere er tidkrevende og kostbar. Kompleksiteten gjør at kun prioritert utstyr integreres i dag, og at dataene fra dette ofte nyttiggjøres kun ett formål.
Flere regionale helseforetak er i prosess med å anskaffe regionale integrasjonsgatewayer for MTU. Disse skal kunne motta data på proprietære formater, konvertere disse til standardiserte formater, og sende dataene videre til aktuelle kliniske fagsystemer. Integrasjonsgatewayen vil åpne for store muligheter for utnyttelse av data generert av MTU. Vi kan tenke oss at forskjellige tjenester kan abonnerer på data fra Gateway, slik at manuelle prosesser automatiseres, klinkerne får tilgang til mer og bedre data, samtidig som pasientens journal blir oppdatert med mer relevante og riktige data og dermed speiler virkeligheten bedre enn i dag.
Les også: Et vellykket prosjekt - først når det er en vellykket ibruktakelse
Felles Driftsdashbord
IKT-tjenesteleverandørers, og sykehusenes forskjellige forvaltning, drift og vedlikeholdssystemer (FDV) er i dag separate og snakker ikke med hverandre. Ved å tilgjengeliggjøre og sammenstille utvalgte data fra de ulike FDV-systemene, sentralt driftsovervåkningssystem (SD anlegg) og MTU integrasjonsgateway, vil en kunne etablere et felles driftsdashbord som gir driftsorganisasjonene et forbedret situasjonsbilde over kritisk infrastruktur, energiforbruk og effektivitet.
Dashbordet vil kunne presentere nyttig informasjon for ulike aktører som Eiendomsavdelingen, Medisinskteknisk avdeling og IKT-tjenesteleverandør, som bedrer situasjonsforståelsen ved behov for feilsøking. I og med at stadig mer utstyr er, eller vil bli, integrert, blir også feilsøkingen ved driftsstans mer kompleks. Ligger feilen i grenseflaten (infrastruktur, server, applikasjon) eller ligger feilen i utstyret selv? Dette vil en raskere kunne identifisere ved hjelp et felles Driftsdashbord.
Alarmhåndtering
I dag er alarmer fra BTU og MTU på to forskjellige systemer. BTU håndteres av SD-anlegget, og MTU på selve utstyret, eventuelt på en overvåkningssentral tilknyttet kategorien utstyr.
Om vi innlemmer alarmmeldinger fra byggteknisk utstyr og MTU i ett samlet system, kan vi samle og tilgjengeliggjøre relevante alarmer på ett sted. Da vil for eksempel en sykepleier kunne logge seg inn på en tjenestetelefon og abonnere på alarmer fra pasientene vedkommende har ansvar for, og motta alarmene hun eller han har ansvar for å håndtere på denne tjenestetelefonen. Da får sykepleieren mer bevegelsesfrihet, og driften ved avdelingen kan effektiviseres
Forskning
I dag nyttiggjøres kun en liten andel av tilgjengelige helsedata for forskning. Det er flere årsaker til det, men en av grunnene er at dataene er lite tilgjengelige og vanskelig å få tak på i et format som kan benyttes til forskningen.
Ved å etablere regionale og standardiserte integrasjonsløsninger, vil forskere, under gitte forutsetninger, kunne abonnere på helsedata via et API og den nye integrasjonsgatewayen. Så fort pasienten har gitt samtykke til bruk av helsedataene til forskning, vil forskere kunne abonnere på anonymiserte data via et standard grensesnitt. Forskeren vil motta data fra alt utstyr pasienten er koblet til gjennom hele behandlingsforløpet.
Med dagens og de kommende års teknologiske utvikling, kan og bør informasjon fra bygg, utstyr og virksomhetens daglige drift henge enda bedre sammen enn det har gjort så langt. Denne verdifulle informasjonen bør og skal være lett tilgjengelig for de som trenger den. På den måten kan vi skape stor verdi i helsesektoren, og sørge for at helsearbeiderene kan levere helsetjenester som er gode, og kanskje enda mer presise i fremtiden. Men det avhenger som vi ser av at vi utnytter potensialet i utstyret som skal anskaffes og bygget som bygges.
