Hva kan du gjøre for å ta bedre beslutninger?

Det finnes mange eksempler på mindre bra beslutningstaking der ute – i prosjekter og ellers. Hva kommer det av at vi noen ganger tar dårlige beslutninger, selv om vi har faktagrunnlaget som tilsier at vi skal «vite bedre»? Og hva kan vi gjøre for å unngå det? Det tar vi for oss i dette blogginnlegget.

For å forstå mer av hvordan mennesket tar beslutninger, og hvordan noen beslutninger kan bli så dårlige, kan vi se til forskningen og litteraturen: den israelsk-amerikanske psykologen Daniel Kahneman, og den norske psykologen Jan-Ole Hesselberg har begge forsket på beslutningspsykologi. Både Kahnemans «Tenke, fort og langsomt» og Hesselbergs «Bedre beslutninger» gir oss innsikt og forståelse som kan forklare våre kognitive prosesser. Dette er både viktig og tankevekkende lesning. 

Å tenke – fort og langsomt  

Kahnemans teori om System 1 og System 2 handler, veldig kort fortalt, om hvordan hjernen vår behandler informasjon og tar avgjørelser på to ulike måter: System 1 er vårt raske og intuitive beslutningssystem, hvor vi opererer nærmest automatisk, og baserer beslutningene våre på tidligere erfaringer og gjenkjennelse av mønstre.  

Ettersom du eksempelvis har pusset tennene jevnlig siden du var liten, trenger du ingen grundig analyse av hvorvidt, hvordan og når du skal gjøre dette. Å pusse tennene har blitt en innarbeidet prosess som går av seg selv: Du vet at du skal gjøre det, når du skal gjøre det, hvor du skal gå, hvilket utstyr du trenger, hvordan du bruker dette utstyret og ca. hvor lang tid det tar. Vi kan jo være veldig takknemlige for at noen beslutninger og prosesser går av seg selv, og at vi slipper å skulle ta stilling til hver eneste ting vi gjør i løpet av en dag. 

System 2 tas i bruk for mer komplekse beslutninger, hvor du ikke intuitivt har svaret, som å løse et regnestykke eller evaluere fordeler og ulemper ved en prosjektbeslutning. Dette krever bevisst tenkning, bruk av logikk og evne til å resonnere. System 2 krever større kognitiv innsats, og trenger derfor også mer tid enn system 1. 

Vi trenger begge disse beslutningssystemene, men det kan være lurt å være oppmerksomme på fellene vi lett kan gå i.  

Når vi har knapt med tid og behov for å handle raskt, kommer System 1 til sin rett med sine intuitive beslutninger og raske respons. Med omfattende erfaring vil prosjektledere i større grad kunne stole på egen intuisjon for å ta raske og riktige beslutninger. System 1 er imidlertid sårbart for kognitive biaser («tankefeller») som kan føre til feilaktige slutninger i komplekse situasjoner, og/eller situasjoner som ikke kan sammenlignes med tidligere erfaringer.  

Analyse av komplekse problemstillinger, planlegging, risikovurdering og vurderinger av ulike muligheter opp mot hverandre krever aktivering av system 2, som krever mer av oss – av både tid og krefter. Dette systemet er kanskje noe mindre sårbart for tankefeller enn system 1, men på ingen måte upåvirkelig. Vi mennesker påvirker – både oss selv og hverandre – på ganske finurlige måter. 

Vanlige tankefeller

La oss se litt nærmere på noen av de vanlige «tankefellene». Ifølge boken «Bedre Beslutninger» (Hesselberg, 2024) tar hjernen vår ofte snarveier som kan føre til systematiske vurderingsfeil. Dette kan bli svært problematisk for kvaliteten på beslutningene våre. Forskningen viser at dette er veldig utbredt, og at vi er relativt enkle ofre for slike «tankefeller», som f.eks.: 

• Selvsikkerhetsfellen: Vi har en tendens til å overvurdere egne evner, og være mer sikre enn det er grunnlag for.
• Planleggingsfellen: Vi undervurderer tiden ting tar, og glemmer å ta nok høyde for usikkerheter.
• Tilgjengelighetsfellen: Informasjon som er lett tilgjengelig får uforholdsmessig mye å si for vurderingene våre.
• «Concorde fallacy»: Vi klarer ikke å snu, selv om vi ser at det går den gale veien – fordi vi har investert så mye i planen.
• Tapsfellen: Vi hater å tape – mer enn vi liker å vinne.
• Tiltaksfellen: Vi ønsker å sette i gang et tiltak – gjøre noe – selv i tilfeller der det kunne vært bedre å ikke gjøre noe.
• Eierskapsfellen: Ideer og ting vi har lagt en innsats i eller har eierskap til, kan vurderes som bedre bare fordi den er vår.
• «Blind spot bias»: Det er lettere å gjenkjenne tankefeller hos andre enn å se sine egne.

Gruppetenkning

Som om ikke dette var nok, skjer det også noe med oss når vi skal ta beslutninger i grupper, og gruppetenkning, eller «group think», er et eget fenomen innen psykologien: vi mennesker søker harmoni.

Dette er naturligvis en god ting for menneskeheten som sådan, men kan by på problemer når det kommer til å ta gode beslutninger. Den videre forskningen omtalt i Hesselbergs (2024) bok viser f.eks. at vi kan kjenne på en overdreven optimisme til den ledende ideen i gruppa, og ignorere tegn på at gruppa tar feil. Det er også lett at medlemmene i en gruppe justerer egne holdninger og atferd etter en «prototype» av hvordan et typisk medlem av gruppa oppfører seg, og grupper kan utøve sterkt press på «avvikende» deltakere om å rette seg etter fellesskapet.

Innen gruppetenkning bør vi være ekstra oppmerksomme på disse utbredte fellene:

• Evalueringsangst: Å unngå å si det vi mener, fordi vi frykter negative reaksjoner fra andre. Les også: 3 ting du må gjøre for å få det beste ut av de du leder.
• Falsk konsensus-fellen: Å anta at andre opplever virkeligheten på samme måte som oss selv. Vi vet at dette ikke tilfellet, og mange kan nok jobbe mer med å anerkjenne denne forskjelligheten, og forstå styrkene som ligger i dette. Du kan lese mer om dette her.
• Sosial loffing: Å yte mindre enn vi hadde gjort om vi hadde ansvaret alene.
• Autoritetsfellen: Argumentene til én eller flere får veie uforholdsmessig tungt.
• Polariseringsfellen: En gruppe kan lande på langt mer ekstreme beslutninger enn det enkeltmedlemmenes holdninger tilsier før gruppen møtes.

Hva kan vi gjøre? 7 tips

Det fine med å kjenne til vanlige «feller», er at vi kan bli mer bevisst på disse i viktige beslutningsprosesser, og hjelpe hverandre til forbedring. Du kan f.eks. vurdere om noen av disse konkrete tiltakene kan bidra til enda bedre beslutninger i dine prosjekter:

• Hvilke følelser er i spill? Hos meg selv, og hos andre deltakere i beslutningsprosessen
• Forsøk å sortere og skille mellom følelser og fakta.
• Ta et kritisk blikk på underlaget for beslutningen din: Har du låst deg til den informasjonen som er lettest tilgjengelig – eller som du hadde lyst til å finne? Hvilken informasjon har du ikke lyst til å finne? Let etter uønsket informasjon også.
• Be om tilbakemeldinger. Spør relevante andre om å vurdere beslutningsforslaget ditt med et kritisk blikk.
• Møt konstruktiv kritikk med åpenhet og nysgjerrighet: Lytt, og gjør en aktiv vurdering av innspillene du får fremfor å gå i en annen klassisk felle: «forklaringsfellen».
• Sats på kognitivt mangfold: Sett sammen mennesker med ulike perspektiver, som tenker forskjellig. Det finnes gode måter å kartlegge ulike preferanser på.
• Bytt på hvem som snakker først: Det er påvist (Hesselberg, 2024) at den som snakker først i en gruppe, får større påvirkningskraft – kanskje fordi dette kan oppfattes som det første tegnet på hva som er gruppens konsensus.
• Uavhengige vurderinger: Legg en innsats i å fange opp den enkeltes meninger og vurderinger før gruppen samles. Vi påvirker hverandre i veldig stor grad når vi er sammen. Ved å tvinge alle til å foreta selvstendige vurderinger av det samme underlaget på forhånd, øker du sjansene for å få frem ulike synspunkter og argumenter i møtet.

Forskningen viser at vi er mer sårbare for påvirkning og tankefeller enn vi selv liker å tro. Det blir altfor slitsomt og krevende om vi skal gå rundt og stille spørsmål til enhver beslutning vi tar, men vi håper disse poengene fra Kahneman og Hesselberg har gitt deg noe å tenke på, som du kan bruke når du skal ta de viktige beslutningene.