Å investere i prosjektteamet fra oppstart er ikke bare en god idé – det er helt nødvendig. Team lykkes best når menneskene i dem forstår både seg selv og hverandre. Et verktøy for å få til dette er Jungiansk Type Index (JTI).
JTI er et kartleggingsverktøy som hjelper deg å forstå personlige preferanser, basert på Carl Jungs teori om psykologiske typer. Metoden kartlegger blant annet hvordan vi foretrekker å ta inn informasjon og ta beslutninger, og kan derfor ha stor betydning for samarbeidet i prosjektteam.
Ved å synliggjøre hvordan ulike personligheter fungerer og handler i praksis, gir JTI innsikt i hvordan teamet kan kommunisere og jobbe mer effektivt og samstemt. Med denne kunnskapen på plass blir det enklere å forebygge konflikter og destruktiv uenighet, navigere i friksjoner, skape et psykologisk trygt arbeidsmiljø og til syvende og sist lykkes bedre i prosjektet.
Verdiskapende forskjellighet
JTI hjelper deg å forstå hvordan du leder deg selv og samhandler med andre. Ofte ser vi at situasjoner og oppgaver som gir deg påfyll av energi, kan være de samme som tapper energien til en kollega med en annen personlighetstype.
Så å være bevisst på disse personlighetstypene er nyttig, spesielt når dere er avhengige av at alle yter sitt beste for å levere på tid, kost og kvalitet. Når du bedre vet hvordan du selv fungerer, og hvor du er god, blir det enklere å ta ut mest mulig positiv effekt av de tingene du er sterk på. Samtidig blir det lettere å se hvor utviklingsområdene ligger.
Om dere i tillegg deler denne innsikten med dem dere jobber sammen med, skaper dere gode forutsetninger for å tilpasse fremgangsmåten i ulike situasjoner. Totalt sett vil prosjektteamet yte bedre, og jo mer bevisst du er på egen personlighetstype, desto mer ansvar kan du ta for egen atferd.
Ikke minst blir det enklere å lære av andre når du bedre forstår hvorfor de handler og tenker annerledes enn deg, og åpner opp for å lære av dem.
Les også: Konflikthåndtering i prosjekter
Slik bruker vi JTI
Vi i Metier Academy har aktivt brukt JTI i vår egen avdeling for å få et enda sterkere samarbeid i teamet. Dette har ført til mer åpenhet og klarhet rundt oppgavefordeling.
For eksempel har vi erfart at noen trives best med repetitive oppgaver som krever ro og fokus, mens andre henter inspirasjon fra kreative workshops og gjerne hopper mellom ulike ideer.
Når vi vet dette er det også mulig for oss å delegere oppgaver mer målrettet, slik at hver enkelt får oppgaver som både utnytter styrkene deres og gir glede og motivasjon i hverdagen.
Som et resultat av å kartlegge personlighetene våre med JTI ser vi ikke bare økt trivsel, men også en god dose humor som har vokst frem innad i teamet. Vi kan nå tøyse med hverandre om oppgavene vi får, og si ting som: «Denne oppgaven passer perfekt for deg – du er jo en typisk ESTJ!»
Les også: Hvordan bruke Jungs Type Index når du setter sammen prosjektteam?
Trygghet og samarbeid i praksis
Trygghet er en grunnleggende forutsetning for produktiv samhandling. JTI kan bidra til å skape denne tryggheten allerede fra starten av.
Et team som forstår hverandres preferanser, får et felles språk for å snakke om forskjeller. Da er det enklere å dele åpent om hvordan de foretrekker å jobbe, og dermed også forstå hverandres reaksjoner og arbeidsstiler.
Med økt psykologisk trygghet, der teammedlemmer kan være åpne om egne tanker og følelser uten frykt for kritikk, er de mer villige til å ta risiko. Slik kan teamet finne frem til mer kreative løsninger og innovative tilnærminger i prosjektarbeidet.
Når man i tillegg har innsikt i andres personlighetstyper, er det enklere å forstå hvorfor personer reagerer ulikt under press. For eksempel kan en person som foretrekker struktur føle seg overveldet i en situasjon som krever improvisasjon, mens en annen kan trives under de samme forholdene.
Med en bevissthet om hverandres preferanser kan også tilbakemeldinger gis og mottas på måter som er mer tilpasset den enkelte.
JTI som konfliktforebyggende verktøy
Når teamet lærer hvor grunnleggende forskjellige vi faktisk kan være, og blir kjent med hverandres personlighetstyper, øker forståelsen og aksepten for forskjeller.
Denne prosessen gjør det lettere å forstå og håndtere ulikheter. Noen liker å tenke høyt og drøfte ideer underveis, mens andre foretrekker å reflektere i stillhet før de deler tankene sine.
Dette kan føre til misforståelser, feilslutninger og, i verste fall, konflikter. For eksempel når teamet skal løse en utfordring sammen, kan noen trenge tid til å tenke seg om før de bidrar, mens andre får ideene mens de snakker.
Vi kommuniserer også på ulike måter: noen uttrykker seg direkte og konkret, mens andre er mer indirekte eller høytflyvende. Å forstå denne forskjellen kan forhindre misforståelser og frustrasjon i kommunikasjonen.
Det samme gjelder å ta beslutninger. Noen drar nytte av å diskutere og veie ulike alternativer opp mot hverandre, mens andre ønsker å ta raske beslutninger basert på magefølelse.
Ikke minst viser JTI at vi motiveres – og demotiveres – av svært ulike situasjoner og oppgaver. Det som inspirerer én person, kan være demotiverende for en annen. Ved å anerkjenne disse forskjellene kan teamet utforme oppgaver og mål som i større grad støtter alle medlemmers motivasjon og engasjement.
Med denne innsikten kan teamet forebygge irritasjon og konflikter, og få god hjelp til å håndtere spente eller konfliktfylte situasjoner på en konstruktiv måte når forebygging ikke er nok.
Vil du vite mer? Metier Academy hjelper deg gjerne med å fasilitere en JTI-workshop eller bygge en teamprofil som løfter samarbeidet i ditt prosjektteam.
