Hva-er-Kanban

Hva er Kanban?

Skrevet av Jonas Högstrand - 6. juni 2019

Kanban betyr "kort" på japansk. Metoden stammer fra 1940-tallets Toyota-fabrikker, der produksjonsteamene brukte kort til å signalisere behov om reservedeler fra andre grener av produksjonslinjen. Allerede den gang la Toyota stor vekt på effektivisering.

Alt vi i dag kjenner som Lean, stammer fra Toyota. Kanban kan betegnes som en form for Lean-metode for programvareutvikling.

Kanban vant utbredelse i prosjektverdenen i årene etter 2000, da David J. Andersen eksperimenterte med ideer fra Lean-produksjon i sine programvareutviklingsteam.

LES OGSÅ: Dette er de smidige rammeverkene

Kanban vs. Scrum

Kanban er kjent for de karakteristiske tavlene vi ser hos mange team, men metoden omfatter mer enn det. Den har først og fremst som mål å legge til rette for kontinuerlige forbedringer gjennom etablerte prinsipper.

Kanban skiller seg fra Scrum på to vesentlige områder.

Det første er tilnærmingen til endringer. Ifølge Scrum skal tingene gjøres etter en etablert prosedyre. I Kanban begynner man der man er, og utvikler seg litt om gangen derfra.


Gratis e-bok: Få et overblikk over smidige metoder på team-, prosjekt- og  bedriftsnivå.


Det andre er spørsmålet om tidshorisont.

I Scrum arbeider man innenfor avgrensede tidsbokser og korte sprinter, mens Kanban opererer med en kontinuerlig arbeidsflyt. Scrum bygger på etablerte prosesser og rollefordelinger som kan tas i bruk "out of the box" når man arbeider med planer, estimater og faser.

LES OGSÅ: Scrum - et enkelt rammeverk for komplekst arbeid

Kanban på sin side består av seks byggeblokker som hjelper teamet med å administrere oppgaver og optimalisere det løpende arbeidet.

Svært forenklet kan vi si at Scrum passer for prosjektarbeid, og Kanban for daglig drift.

Se også vår video hvor vi forklarer forskjellen på Scrum og Kanban og i hvilke situasjoner de bør brukes.

De seks byggeblokkene i Kanban er:

1. Visualisering på Kanban-tavle

Tavlen inndeles i kolonner som beskriver arbeidsprosessen (trinnene arbeidet flyter gjennom). Det kan for eksempel være Oppgaveliste, Definisjon, Analyse, Utvikling, Test og Godkjenning. Deretter noteres hver oppgave på en post-it-lapp, og alle lappene plasseres på tavlen for å visualisere prosessen.

Under finner du et eksempel på en Kanban-tavle fra Axelos:

Et eksempel på hvordan en Kanban-tavle kan se ut

2. Begrensning av pågående arbeid (WIP: Work in Progress)

I hver kolonne angis hvor mange aktiviteter man kan foreta samtidig. Eksempelvis kan hvert team velge å tillate to elementer om gangen i kategorien Definisjon.

3. Styring av arbeidsflyt

Man måler det samlede tidsforbruket en oppgave krever fra start til slutt. Man avklarer også hvilken innsats som er nødvendig for at arbeidet skal skape verdi.

4. Tydelige regler

Hva gjør man når oppgaver blokkeres og man ikke kommer videre? Teamet blir enig om et regelverk som skal brukes til å huske felles avtaler.

5. Hyppige tilbakemeldinger

Dette kan for eksempel være tilbakemeldinger om teamets daglige tavlemøter.

6. Forbedring gjennom samarbeid, og utvikling gjennom eksperimenter

Formålet med Kanban er å skape kontinuerlige forandringer og forbedringer. Kanban brukes til å diskutere prosesser og komme med forslag til forbedringer.

Optimalisering av arbeidsflyt

Kanban kan betegnes som en metode for optimalisering av arbeidsflyt. Den hjelper de enkelte team med å minimere kalendertiden fra start til slutt for oppgaver.

Tegn på at utviklingsteam har en god Kanban-prosess:

1. Høy flyteffektivitet

Hvis det for eksempel går 20 dager fra start til ferdigstilling av en endringsforespørsel og teamet har 10 dagers effektiv arbeidstid, er flyteffektiviteten 50 %. Det er i alle tilfeller en svært høy effektivitet.

2. Lav varians

Hvis for eksempel 95 % av alle endringsforespørsler blir ferdige i et tidsrom på mellom 18 og 22 dager, er variansen lav.

Innenfor rammene av Kanban skaper man høy flyteffektivitet og lav varians ved å visualisere arbeidstrinn, arbeide på en Kanban-tavle og begrense WIP.

Fakta om Kanban

Oppbygning

Kanban bygger på seks prinsipper:

  • Visualisering på Kanban-tavle
  • Begrensning av pågående arbeid (WIP: Work in Progress)
  • Styring av arbeidsflyt
  • Tydelige regler
  • Hyppige tilbakemeldinger
  • Kanban starter der man er i dag

Kjennetegn

Kanban skiller seg fra Scrum på flere punkter:

  • Ingen sprinter. Teamet trekker oppgaver fra en kø.
  • Ingen estimater. Man måler historiske leveringstider.
  • Releaser skjer kontinuerlig, så snart noe er ferdig.

Målgruppe

Noen Scrum-team bruker Kanban som en del av Scrum. Denne metoden kalles "Scrumban". Det dreier seg ofte om modne Scrum-team som begrenses av sprinter. Metoden går ut på å skissere arbeidsprosesser på en tavle med trinnkategorier som Spesifisere, Utvikle og Teste. Deretter avtaler man WIP-grenser for antallet brukerhistorier man kan arbeide med om gangen.

Bruk

Kanban brukes først og fremst innen programvareutvikling, men passer også for kunnskapsarbeid, produktutvikling, pasienthåndtering og markedsføring. Kanban er en del av bedriftsrammeverket SAFe®. Her tilpasses metodikken til overordnet program- og porteføljenivå.

Kanban kan brukes i en rekke sammenhenger til produksjon og service. Vi ser for eksempel ofte Kanban-tavler på McDonalds-restauranter.

Utbredelse

Kanban-tavler har lenge vært kjent i prosjektverdenen, men har først nylig oppnådd en bredere systematisk utbredelse. Kanban er mer formbar og dermed mer allsidig enn Scrum. Kanban har potensial til å bli en ledende metode innen kunnskapsarbeid.

Sertifisering

Kanban er ikke en beskyttet tittel. Alle kan tilby sertifiseringer. LeanKanban University er det mest anerkjente instituttet og tilbyr mange forskjellige sertifiseringer.

Nivå

Kanban brukes på teamnivå

Beskrivelsesgrad

Lav

New call-to-action

Temaer: Smidige metoder


Jonas Högstrand

Skrevet av Jonas Högstrand

Jonas har mer enn 16 års praktisk erfaring som prosjektleder, konsulent og rådgiver i private og offentlige virksomheter i Danmark, Sverige, England og Tyskland. Blant kundene hans er Leo Pharma, PostNord, Rambøll Informatik, ISS, Novozymes m.fl. Hans spesielle fokusområder er smidigcoaching og utvikling av kundespesifikke prosjektmodeller basert på henholdsvis PRINCE2® og smidige prosjektledelsesmetoder, design av prosjektakademier og gjennomføring av modenhetsvurderinger. Jonas er instruktør, smidigcoach og seniorrådgiver innen prosjektledelse. Han er sertifisert instruktør i PRINCE2®, PRINCE2 Agile® og SAFe® samt sertifisert P3M3® Assessor, og har vært kvalitetskontrollør for den offisielle PRINCE2 Agile®-veiledningen.

Mest leste artikler