11. mars, arrangerte Direktoratet for byggkvalitet et innspillsmøte om mulige klimagasskrav i TEK17, med hensikt om å utrede krav som kan bidra til å redusere klimafotavtrykket til byggeprosjekter.
Dette er et stort skritt i riktig retning for en næring som ofte kalles 40%-næringen; globalt står byggebransjen for 40% av alle CO2-utslipp, 40% av energiforbruket og 40% av avfallsproduksjonen. Det å integrere miljøaspekter fra start i prosjektplanleggingen vil være avgjørende om vi skal redusere utslippene gjennom hele prosjektets levetid.
En nøkkelstrategi for å få oversikt og redusere utslipp i byggeprosjektene er derfor å gjennomføre Life Cycle Assessment (LCA) allerede i konseptfasen. Men LCA går også utover det å bare være en miljøvennlig praksis – det kan også skape betydelig verdi for prosjektet ditt.
Hva er LCA?
LCA er en metode som vurderer den totale miljøpåvirkningen av et produkt, tjeneste eller et bygg gjennom hele livssyklusen, fra råvareutvinning til avfallshåndtering.
Når det gjelder bygninger, innebærer LCA en helhetlig vurdering av miljøpåvirkningen gjennom hele byggets livssyklus, fra råvareutvinning og produksjon av byggematerialer, til bygging, drift, vedlikehold, og til slutt avhending eller gjenbruk. I driftsfasen inngår elementer som energiforbruk, vannforbruk og transport i drift som vil ha mye å si for den totale miljøpåvirkningen til et bygg.
LCA gir en helhetlig forståelse av miljøaspekter som klimagassutslipp, ressursbruk og avfall, og hjelper organisasjoner med å identifisere muligheter for bærekraftige forbedringer i produktets, tjenestens eller byggets livssyklus.
Fra 1.juli 2023 – nye krav i TEK
Fra 1. juli 2023 ble klimagassregnskap et krav i TEK17 ved oppføring og hovedombygging av boligblokker og yrkesbygg. Kravet ble innført 1.juli 2022 med overgangsperiode på ett år.
Dette kravet gjør at de som jobber i byggenæringen må øke kompetansen om klimagassutslipp fra materialer, og med denne økte kunnskapen vil det på sikt være lettere for bransjen selv å stille krav til utslipp fra materialer.
Taksonomien, som er et ledd i EUs Green Deal fra 2019, stiller også krav til CO2-regnskap for nybygg over 5 000 m2. Hensikten med taksonomien er å definere og standardisere hva som kan regnes som bærekraftige aktiviteter og styre kapital og investeringer i denne retningen. Taksonomien ble innført 1. januar 2023 og gjelder i første omgang for store børsnoterte selskap i tillegg til banker og finansinstitusjoner fra regnskapsåret 2023. Grønn Byggallianse har innarbeidet taksonomien i BREEAM NOR fra versjon 6.0. Ved innføring av disse nye klimagasskravene ble referanseår endret fra 60 til 50 år, i tråd med EUs taksonomi og de øvrige landene i Norden og EU.
Både TEK17 og BREEAM NOR henviser til Standarden NS3720:2018 ved klimagassberegninger. Denne standarden gir retningslinjer for å identifisere, måle og håndtere miljøpåvirkning gjennom livssyklusen. Disse kravene og standardene indikerer et paradigmeskifte mot økt fokus på bærekraft og miljøansvar i byggebransjen.
LES OGSÅ: Hvordan går du frem for å BREEAM-sertifisere prosjektet ditt?
Hvorfor LCA i konseptfasen?
Formålet med utredningsfasen, ofte kalt konseptvalgsutredning, er å identifisere det beste konseptet for å løse problemstillingen som er definert utredningens mandat. Gjennomføring av feil byggeprosjekt kan medføre langvarig, bindende bruk av ressurser og økte påfølgende driftskostnader over flere tiår. Det å stille de relevante spørsmålene i tidligfase vil derfor være svært viktig. Det kan spare deg for mye hodebry og unødvendig ressursbruk gjennom byggets levetid. Det handler om å finne riktig prosjekt og riktig løsning før det første spadetaket er tatt.
LES OGSÅ: Verdien av god tidligfase
Ved å integrere LCA i tidligfase kan vi identifisere potensielle miljøpåvirkninger og bærekraftutfordringer allerede før det er besluttet om man skal sette i gang et nytt prosjekt, og gjøre et bevisst og gjennomtenkt valg av konsept. Dette gir oss muligheten til å ta informerte beslutninger og implementere bærekraftige valg fra begynnelsen av, som vil ha store ringvirkninger gjennom hele prosjektets livsløp.
Dette kan for eksempel handle om valg av byggematerialer, energikilde og lokalisering av byggene. Studier viser at man blant annet kan oppnå 50% til 60% reduksjon av klimagassutslipp dersom bygg rehabiliteres fremfor å bygge nytt. Bærekonstruksjoner i tre kan også gi betydelig besparelse fremfor å bygge med stål og betong. Ved valg av energiform kan man få betydelige gevinster av å for eksempel benytte varmepumpe eller øke grad av fjernvarme fremfor å benytte strøm direkte fra strømnettet. Solceller vil også være et viktig ledd for å redusere energiforbruket til et bygg. Det å bygge på steder i nærhet til knutepunkt for trikk, buss eller tog kan gi betydelige besparelser for transport i drift.
Eksempel på bruk av LCA i konseptvalgsutredning
En LCA-vurdering ble gjennomført i konseptvalgsutredningen for en kunde for å se effekten av miljøavtrykket for ulike konsepter. De ulike alternativene som ble vurdert for det eksisterende yrkesbygget inkluderte en kombinasjon av rehabilitering, nybygg og riving. Konseptene vil derfor medføre varierende klimagassutslipp knyttet til materialer, energiforbruk og transport til området.
I tidligfase, hvor byggets form ikke nødvendigvis er bestemt, kan «skoeskemetoden» brukes. Dette vil i denne sammenhengen si et nøkternt utformet bygg med standard løsning- og materialvalg i dagens marked. Referansenivåene fra denne modellen brukes deretter til å etablere utslippsrammen for bygget basert på bygningskategori og bruttoareal. Samtlige alternativ ble sammenlignet med eksisterende bygningsmasse, altså nullalternativet for prosjektet.
Rive eller rehabilitere?
Sammenligning mot nullalternativet viste helt tydelig at det å beholde eksisterende bygningsmasse med minimale oppgraderinger var det mest hensiktsmessige med tanke på klimagassutslipp fra materialer. Når det kom til energiforbruk i driftsfasen over byggets levetid, ble bildet et helt annet. Ved bruk av europeisk strømmiks i henhold til NS3720:2018 viste nullalternativet totalt sett det høyeste utslippet. Dette på grunn av byggets ekstremt høye energiforbruk slik det stod nå.
For alternativene med stor grad av rehabilitering hadde kunden målsetning om å oppnå minimum energikarakter B. Når det kom til nybygg, var målsetningen å oppfylle FutureBuilt nZeb med vektet levert energi på 35 kWh/m2. For å oppnå dette nivået ble solceller inkludert som et alternativ for nybyggene. Klimagassutslippet fra produksjon av solceller er relativt høyt, men resulterer i betydelig lavere energiforbruk i et livsløpsperspektiv.
Alternativet som til slutt kom best ut var en kombinasjon av nybygg og rehabilitering der utslipp knyttet til materialer og energiforbruk var på et betydelig lavere nivå enn de øvrige alternativene. LCA-vurderingen ble deretter integrert som en del av en større og mer omfattende analyse som tar hensyn til kostnader og nytteverdi for å veilede beslutningstakere i å velge det beste alternativet.
Variasjoner i grad av rehabilitering vs. nybygg vil påvirke CO2-utslippet og dermed rangeringen av de ulike konseptene basert på klimafotavtrykket i et livsløpsperspektiv. I den grad det vil la seg gjøre, bør byggene bevares i størst mulig grad samtidig som energisystemet oppgraderes. Dersom solceller kan integreres som en del av eksisterende bygningsmasse vil det kunne gi betydelige besparelser når det kommer til energiforbruk i drift.
LES OGSÅ: Slik får du mer bærekraftige byggeprosjekter
Skap betydelig verdi fra planleggingsstadiet med LCA
På bakgrunn av det overnevnte vil vi understreke viktigheten av å ta grønne beslutninger fra starten av i store prosjekter. LCA gir oss ikke bare et dypere innblikk i miljøpåvirkningen gjennom hele livssyklusen til et bygg, produkt eller en tjeneste. Det gir oss også muligheten til å ta bærekraftige valg allerede i tidligfase av et prosjekt.
Ved å integrere LCA i beslutningsprosessen i konseptfasen, kan byggherrer gjøre informerte valg som tar hensyn til miljøpåvirkninger og klimagassutslipp gjennom hele prosjektets levetid. Det gir beslutningstakere muligheten til å veie opp nytte, kostnader og miljøpåvirkning for å velge det mest bærekraftige alternativet.
Slik blir LCA ikke bare en miljøvennlig praksis, men også en strategi for å skape betydelig verdi i planleggingen og gjennomføringen av prosjekter. Å ta hensyn til hele livssyklusen til et bygg, produkt eller en tjeneste i konseptfasen er nøkkelen til å forme en fremtid der bærekraft står i sentrum for våre beslutninger og handlinger.
