Dette er de 10 viktigste PRINCE2®-malene

Prosjektoppstart og planlegging PRINCE2®

6 min. lesning

Skrevet av
Christine Køster 04-10-2016

PRINCE2 er en omfattende metode som skal passe både store og små prosjekter. For små prosjekter kan antallet ledelsesprodukter som skal produseres virke overveldende.

Et av prinsippene i PRINCE2 er imidlertid at rammeverket skal tilpasses hvert enkelt prosjekt. Vi har derfor laget en oversikt over de 10 viktigste malene du trenger for å gjennomføre et prosjekt i henhold til PRINCE2-metodikken.

1. Gevinstevalueringsplan

Gevinstevalueringsplanen beskriver hvordan og når måling av oppnåelsen av prosjektets gevinster skal gjøres. Planen presenteres for prosjekteier under initieringen av prosjekter, oppdateres ved hver faseavslutning og brukes i avslutningen av prosjektet for å definere hvilke gevinstgjennomganger som skal kjøres etter prosjektet.

2. Business Case (Prosjektforslag)

Business caset er et av de viktigste dokumentene i prosjektet og beskriver grunnlaget for å sette i gang prosjektet. Business caset dokumenterer kostnader på utvikling, implementering og løpende drifts- og vedlikeholdskostnader opp mot gevinster som skal oppnås i prosjektet. En grov business case utvikles i oppstart av prosjektet. Videre blir business caset forfinet i prosessen "Initiere et prosjekt". Prosessen "Eierstyring av prosjektet" dekker godkjenning og gjentatt bekreftelse av business case.

Business caset brukes også i prosessen "Kontrollere en fase" når konsekvensen av emner og usikkerheter vurderes. Den gås gjennom og oppdateres på slutten av hver ledelsesfase gjennom prosessen "Lede en faseovergang", og på slutten av prosjektet av prosessen "Avslutte prosjektet".

I Prosjektveiviseren til Difi kalles business caset prosjektbegrunnelse og brukes for å etablere et styringsredskap for å vurdere forholdet mellom prosjektets kostnader og forventede gevinster. Hvis du vil lære mer om prosjektveiviseren til Difi så kan du ta en titt på vårt gratis innføringskurs i prosjektveiviseren.

3. Sluttrapport

Sluttrapporten brukes i avslutningen av prosjektet for å sammenlikne hvordan prosjektet gikk i forhold til den dokumentasjonen som ble utarbeidet til autoriseringen av prosjektet. Dokumentet brukes også for å dokumentere erfaringer som kan være nyttige for andre prosjekter og videreføre detaljer om arbeid som ikke er ferdig, gjenstående usikkerheter og annet som kan være nyttige for de som skal ta imot produktet som prosjektet har levert.

4. Faseavslutningsrapport

Faseavslutningsrapporten brukes til å oppsummere prosjektets fremdrift til dags dato og gir tilstrekkelig informasjon om prosjektets totale situasjon slik at prosjektstyret kan avgjøre hva som skal skje videre med prosjektet.

5. Høydepunktsrapport

En høydepunktsrapport brukes for å gi prosjektstyret og eventuelle andre interessenter en oppsummering av prosjektets status. Prosjektstyret bruker denne rapporten for å skaffe seg et bilde av fremdriften i en fase og prosjektet totalt sett. Prosjektlederen bruker også høydepunktsrapporten som underlag for å gi råd til prosjektstyret om potensielle problemer eller områder der prosjektstyret kan hjelpe.

6. Plan

En plan uttrykker hvordan og når mål skal oppnås, ved å vise prosjektets viktigste produkter og aktiviteter sammen med ressursene som kreves. Det er tre plannivåer i PRINCE2:

En Prosjektplan leverer planlagte kostnader til "Business Case", og den identifiserer ledelsesfasene og andre viktige kontrollpunkter. Den blir brukt av prosjektstyret som en baseline som prosjektfremdriften skal måles opp mot.
Faseplaner dekker produktene, aktivitetene og ressursene i en fase og brukes som en baseline som man måler fasefremdrift opp mot.
Hvis man bruker egne Teamplaner kan de bestå av en tidsplan knyttet til arbeidspakkene som er tildelt en teamleder.

Det finnes mange metoder, teknikker og verktøy man kan ta i bruk for å lage planer. Hvis du vil lære mer om planlegging anbefaler vi deg kurset planlegging, oppfølging og kontroll i prosjekter som inngår i Metiers Diploma in Project Management.

7. Prosjektforsalg

Et prosjektforslag brukes for å gi et fullstendig underlag for initieringen av prosjektet, og utarbeides i oppstartsfasen. I initieringen av prosjektet videreutvikles og forfines dette underlaget videre i initieringsdokumentasjon, som erstatter prosjektforslaget.

8. Initieringsdokumentasjon

Formålet med initieringsdokumentasjonen er å definere prosjektet. Retningen til prosjektet og omfanget danner sammen med faseplanen «kontrakten» mellom prosjektlederen og prosjektstyret. Dokumentet danner også grunnlaget for hvordan prosjektet skal ledes og brukes for å vurdere om prosjektet totalt sett blir vellykket.

Initieringsdokumentet er, i motsetning til prosjektforslaget, et levende dokument som gir informasjon om nåværende status, planer og kontrollmekanismer i prosjektet. Dokumentet bør derfor lagres i versjoner slik at man kan se hva som var grunnlaget for en beslutning senere i prosjektet.

9. Prosjektproduktbeskrivelse

Prosjektproduktbeskrivelsen definerer hva prosjektet må levere for å bli godkjent. Den brukes for å:

Forankre prosjektets omfang og krav
Definere kundens kvalitetsforventninger
Definere akseptansekriteriene, metodene og ansvar

Produktbeskrivelsen for prosjektet opprettes i oppstarten og forfines når det utarbeides en prosjektplan.

10. Usikkerhetsstrategi

Dokumentet beskriver hensikten med usikkerhetsstyring, beskrivelse av prosedyrer, roller og ansvar, usikkerhetstoleranser, tidspunkter for usikkerhetsanalyser, verktøy og teknikker og krav til rapportering.

Ønsker du å få flere nyttige tips som dette?

Da bør du ta en titt på vår kunnskaps- og læringsportal myMetier+. Der har vi samlet kvalitetssikret innhold om PRINCE2 og om prosjektledelse generellt som du vil dra stor nytte av i prosjektarbeidet.

Skrevet av Christine Køster

Christine jobber som Product Marketing og Growth Manager i Metier og har tidligere jobbet som journalist i USA. Hun er ansvarlig for at vi produserer nyttig informasjon og fagstoff relatert til prosjektledelse, smidig og digitalisering. Christine har studert media og kommunikasjon på University of South Florida, er sertifisert i PRINCE2 Foundation og ScrumMaster og har en diplomgrad i prosjektledelse fra SKEMA Business School.

Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

03-12-2025 Prosjekter som har formet Norge

Hva har formet norsk prosjektledelse de siste 25 årene, og hvilken retning tar faget nå? Det er nå 25 år siden forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000, ledet av Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier, satte en ny standard for prosjektfaget i Norge. I den anledning har Fagprogrammet i prosjektledelse ved NTNU sett nærmere på hvordan Norge har videreført arven etter programmet. Resultatet er jubileumstidsskriftet Prosjekter som har formet Norge, med 31 kapitler som beskriver prosjektledelse som fagområde, fyrtårnprosjekter, forskningsprosjekter og hvordan prosjektfaget kan utvikle seg de neste ti årene. Du kan lese hele tidsskriftet på NTNUs sider. Metier har bidratt med disse tre artiklene: PNB - beredskapssenter levert på tid og budsjett Hvordan lykkes man med et statlig byggeprosjekt der tidsplanen er stram, kravene absolutte og kompleksiteten høy? Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud er et eksempel på dette, og er et prosjekt som traff på tid, kost og kvalitet. Det ble også brukt som et referanseprosjekt i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling (VPU). Magne Lilleland-Olsen, Business Director i Metier, har ledet arbeidet med VPU og er ekspert på tidligfase. I artikkelen går han tett på de viktigste grepene som gjorde PNB til en suksess: tydelig eierstyring, en operativ design-to-cost-tilnærming, en kompakt og beslutningsdyktig organisasjon, og ikke minst tidlig entreprenørinvolvering som sikret tempo, kvalitet og forutsigbarhet. Resultatet ble et anlegg som ikke bare oppfylte alle krav, men som også demonstrerte hvordan metodikk og praksis kan gi effekter i store, offentlige prosjekter. Les hele artikkelen her Kap. 16: s. 111-114 BA2015 – et treårig FoU-program Sammen med Bjørn Andersen, professor ved NTNU, har Halvard S. Kilde skrevet om et av de største løftene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen de siste tiårene. I 2012 gikk sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlige byggherrer sammen for å gjøre noe med en næring preget av lav produktivitetsvekst og fragmentert praksis. På initiativ fra Metier ble dette til BA2015 – et treårig forbedringsprogram som koblet forskning og praksis. PS 2000 la fundamentet for moderne prosjektstyring og samspill, men BA2015 tok neste steg: veiledere for beste praksis, demonstrasjonsprosjekter, datadrevet benchmarking og etableringen av Byggenæringens Prosjektskole. Summen var et mer kunnskapsbasert og profesjonalisert grunnlag for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter i Norge. Les hele artikkelen her Kap. 19: s. 129-136

Vegard Sannesmoen

17-09-2025 Gjør en interessentanalyse på 60 minutter

Når prosjekter går galt og tallene blinker rødt, er det enkelt å peke på rapporter og fremdriftsplaner. Men ofte sporer prosjektet av fordi vi enten undervurderer, eller i beste fall feilvurderer, mennesker. Derfor trenger du en interessentanalyse, og vi gir deg oppskriften på en workshop du kan gjennomføre på en time. For organisasjonsteoretikere som Henry Mintzberg har påpekt at ledere bruker opp mot 80 prosent av arbeidstiden sin på kommunikasjon. Og det er jo ikke så rart, for prosjekter handler i aller høyeste grad om mennesker. En stor del av å lede prosjekter innebærer å forholde seg til et bredt spekter av personer, grupper og team som kan påvirke eller bli påvirket av det vi gjør. Disse omtaler vi som interessenter. Interessenter kan velte et prosjekt. De kan også være nøkkelspillere i å redde det. Vi går gjennom hvorfor du trenger analysen, og hvordan du kan fasilitere en workshop for å få alle til å dra i samme retning. I store og komplekse prosjekter er ikke jobben løst på en time. Men en workshop kan likevel være et første steg mot å samle prosjektgruppen rundt en felles forståelse og retning. I mer krevende prosjekter blir denne typen samlinger en inngangsport til mer omfattende prosesser med dypere analyser.

Brage Karde Valdermo

23-07-2025 Hva er forskjellen på suksessfaktorer og suksesskriterier i prosjekter?

Det er viktig å ha fokus på hva som skal til for å lykkes når du jobber med prosjektledelse. To begreper som ofte diskuteres er suksessfaktorer og suksesskriterier. Selv om disse begrepene kan virke like, representerer de to forskjellige aspekter av prosjektets suksess. I dette blogginnlegget skal vi utforske forskjellen mellom suksessfaktorer og suksesskriterier, og hvordan de begge spiller en avgjørende rolle i å sikre vellykkede prosjekter.

Kristine Lindeman