Det er viktig for en organisasjon å ha det vi kaller konkurransekraft - definisjonen av summen av vår dyktighet. Det er summen av hvor godt vi bruker ressursene våre i dag, hvor tilpasningsdyktige vi er, og hva vi tåler av endringer over tid. Det krever evne til å omstille seg og utvikle nye, fremtidsrettede produkter og tjenester.
De fleste organisasjoner kan kjenne seg igjen i dette. Spørsmålet som følger er da hvilke utfordringer står vi overfor og hvordan kan vi omstille oss?
Ved overgangen til et nytt år kommer det ulike rapporter fra læringsmiljøer rundt om i verden som spår trender for kommende periode. Vi har sett litt på hvilke trender innen læring som man tror blir ledende fremover..
I New Media Consortium (NMC) jobber en samling av ledende forskere fra en rekke universiteter, skoler og læringsnettverk sammen om utvikling og bruk av ny media og teknologi for læring. Årlig publiseres det en Horizon Report som beskriver trender og uvikling innen ulike områder. Dette er tanker som også vil påvirke andre læringsarenaer og rapporten kan også brukes som inspirasjon når man planlegger kompetanseutvikling i egen organisasjon.
Horizon rapporten 2016
Denne spesifikke rapporten ser på trender, utfordringer og forventet teknologisk utvikling innen høyere utdanning over de neste fem årene. Resultatene av deres undersøkelser vil også kunne påvirke andre læringsarenaer og rapporten kan brukes som inspirasjon når man planlegger kompetanseutvikling i den enkelte organisasjon. Rapporten er delt i tre nøkkelområder og kan sees på som en mulig referanse og planleggingsguide for de som jobber med å utvikle læring. Målet for forfatterne av rapporten er at denne forskningen vil hjelpe til med valg av teknologi for å forbedre, støtte og utvide undervisningen og læringseffekten.
3 utfordringer
Rapporten kategoriserer utfordringene innen læring som: Løsbare - de vi forstår og vet hvordan vi skal løse. Vanskelige - de vi forstår, men ikke vet hvordan vi skal løse. "De onde" - de som både er komplekse å forstå og enda større grad finne løsningen på.
I tillegg sier den noe om tidsaspektet ved innføring av ulike læringsformer og trender. Kombinasjonen av formell og uformell læring er allerede godt utbredt og karakteriseres som løsbart. Dette er noe de fleste kjenner seg igjen i, siden det er første steg mot mer tilpasset læring for den enkelte. Her har man bl.a. tatt i bruk sosiale medier, ulike plattformer og omfang av læringsobjektene. Forbedring av digital kompetanse er også godt ivaretatt.
På nivået som karakteriseres som vanskelig nevnes valg av læringsmodell - det finnes flere alternative i tillegg til personifisert læring.
Innenfor siste katerogi av onde utfordringer finner vi balansen mellom pålogget og avlogget liv samt det å holde utdannelsen eller kompetansenivået relevant. Dette siste er en stor utfordring når det gjelder kompetanseheving i en bedring i den hverdagen vi stå overfor. Endringene skjer raskere og mer uforutsigbare enn noen gang og den enkelte medarbeider må holde seg oppdatert for å kunne utføre sine oppgaver.
Prosjektbasert læring
Ekspertene bak Horizon-rapporten har også utgitt en tilsvarende rapport som har sett på nordisk grunnskole og påpeker her at elever gjennom sin bruk av teknologi utfordrer hele det tradisjonelle klasseromsparadigmet. Gjennom prosjektbasert læring knyttes undervisningen stadig tettere til utfordringer elevene vil møte etter grunnskolehverdagen, og denne utviklingen vil prege hele organiseringen av læringsmiljøet, i følge rapporten. Norske myndigheters ønske om å revidere kompetansemålene for å gi elevene bedre muligheter til fordypning, tolkes av ekspertene som et utviklingstrekk innen samme trend.
Det skjer endringer både i skole og universitetssektoren og disse vil i stadig større grad påvirke den kontinuerlige kompetanseutviklingen på arbeidsplassen. De fleste organisasjoner vil etterhvert få inn medarbeidere som har vent seg til andre og ulike former for læring og som er vant til å søke kunnskap på nye måter.
Det finnes ikke en enkel fasit til hvordan man kan sørge for at den enkeltes læringsbehov dekkes i størst mulig grad, men ofte vil den beste løsningen være en kobinasjon av ulike initiativ knyttet opp mot type opplæring, læringsmålene for de enkelte komponentene og også hva man trenger opplæring til. I tillegg er det viktig å huske på at den erfaringen som ligger i den enkelte organisasjon, et felles språk og begrepsapparat samt deling av erfaring vil være helt essensielt.
