Når politiets nasjonale beredskapssenter står ferdig på Taraldrud om få år, er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Takket være en grundig konseptfase og et helhetlig forprosjekt, vil politiet kunne høste en rekke gevinster av anlegget.
Da 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport i 2012, var nytt beredskapssenter og en bedre helikoptertjeneste to av anbefalingene. Etter hvert ble det imidlertid klart at den tildelte tomten på Alnabru hadde en rekke begrensninger, og det ble besluttet at politiets nasjonale beredskapssenter skulle legges til Taraldrud i Ski kommune.
– Alna-prosjektet resulterte i tre bortkastede år, i stor grad på grunn av at man hoppet over konseptvalgutredningen. Hadde beredskapssenteret blitt bygget på Alnabru, ville det gitt en langt mindre gevinst for politiet.
Det sier prosjektdirektør Paul Torgersen i politiets nasjonale beredskapssenter.
Tids- og operativ gevinst
Det nye senteret på Taraldrud skal, i tillegg til å dekke behovet for bedre treningsfasiliteter og nødvendige lokaler for beredskapstroppen, også romme bombegruppen, krise- og gisselforhandlerne samt politiets helikoptertjeneste.
– I det nye senteret skal beredskapstroppen, krise- og gisselforhandlerne, bombetjenesten og helikoptertjenesten samles i en base. I tillegg vil anlegget bli et kompetansesenter og treningsarena for andre beredskapsressurser i og utenfor politiet. Beredskapstroppen – om lag 100 mann – er toppidrettsutøvere, som bruker 50 prosent av tiden sin på å trene. Her er det snakk om fysisk trening, taktisk trening og skytetrening, så det er klart det blir viktig å ha fasilitetene på plass, forklarer Torgersen.
I dag må beredskapstroppen reise ut av Oslo for å trene, og det går med mye tid for hver gang de skal transporteres til steder som Rælingen, Oppegård, Kongsvinger eller, i verste fall, Rena.
– Nå er tanken at alt av trening skal skje på anlegget. Det gir både tids- og operativ gevinst. Det gir en effektivisering av tidsbruken på den måten at når alarmen går, vil ressursene kunne rykke ut på de 15 minuttene som er satt opp.
Vil nå 80 prosent av befolkningen – på 1,5 timer
Taraldrud-prosjektet ble godkjent i Stortinget i desember 2017, etter et forprosjekt som gikk over 1,5 år. To måneder senere ble spaden satt i jorda. Gevinstene av anlegget er utviklet gjennom konseptfasen, forprosjektet og nå videre under gjennomføringen. Løsningen oppfyller alle funksjonelle forventninger fra politiet, i tillegg til at kostnadene er tatt ned 15 prosent sammenliknet med estimatet ved konseptvalget. Parallelt med utbyggingen forbereder politiet mottak av anlegget og virksomhetstilpasning. I det nye senteret, som planlegges klart til bruk i 2020–2021, skal også helikoptertjenesten ha base med landings- og startområde, oppstillingsområde og hangarer for tre helikoptre.
– I dag har politiet to helikopter – uten transportkapasitet, hvor kun ett er operativt til enhver tid. På Taraldrud er det planlagt tre, noe som betyr at 80 prosent av befolkningen kan nås på 1,5 timer. Det er en revolusjon rent beredskapsmessig, sier Torgersen, som er glad for at det nå er et større fokus på gevinstrealisering også i bygg og anlegg.
– Gevinstrealisering har tidligere vært lite knyttet til bygg- og anleggsbransjen, og noe man har hørt mer om i IT-prosjekter. Men det handler i bunn og grunn om det samme – å starte med konseptet samt å forvalte konseptet riktig, forklarer han.
Har satt av midler til tilpasning
Prosjektdirektøren er fornøyd med prosessen, men mener det alltid vil være noe som kunne vært gjort annerledes.
– Åpenbart for prosjekteiers del, er det en lærdom at uansett hvor travelt man har det, nytter det ikke å gi beskjeden «begynn å bygge». For Justisdepartementet har det nok vært læring å innse at man ikke kan hoppe over noe i tidligfasen – at konseptfaseutredningen er alfa omega for gevinstrealiseringen, sier han.
Torgersen er klar på at det alltid vil være kompromisser som må inngås, men at det viktigste er å se behovet over tid.
– Vi har satt av en vesentlig post som vi har kalt «komplettering første driftsår», noe som er uvanlig. Det handler om at vi må være forberedt på at det kan dukke opp saker og ting vi ikke så i planleggings- og byggefasen. På den måten har vi midler til å gjøre tilpasninger første driftsår, avslutter han.
