Bruk av business case i smidige prosjekter

Kompetanseutvikling Prosjektledelse Smidige metoder

3 min. lesning

En business case er obligatorisk i alle PRINCE2-prosjekter - smidige eller ikke. Business casen beskriver hvorfor prosjektet skal gjennomføres og brukes som et styringsdokument for å sørge for at prosjektet har kontinuerlig forretningsmessig forankring.

I dette blogginnlegget ser vi nærmere på bruken av business case i smidige prosjekter.

Business case for smidige prosjekter

Virksomheter med modne smidig-miljøer har alle business case i en eller annen form. Årsaken til dette er at business casen er grunnlaget for prosjektet og forklarer hvorfor man gjennomfører det, samt hvilke gevinster man ønsker å oppnå. Logisk nok så bør prosjekter som ikke leverer gevinster heller ikke startes. Likeledes bør prosjekter som ikke lenger leverer verdi stanses.

I andre smidig-miljøer hvor fokuset ligger på produktleveranser – «on the floor»-miljøer, vil man ikke fokusere like mye på business case, men heller på å maksimere verdi. I slike miljøer er tid og kostnad fastsatte rammer, og derfor vil teamet fokusere på å skape og realisere mest mulig verdi innenfor disse rammene. Det finnes flere smidige metoder for å måle gevinstrealisering kontinuerlig, som er viktig for alle typer prosjekter, men spesielt for smidige PRINCE2-prosjekter.


Les mer om PRINCE2 Agile - rammeverket som lærer deg hvordan du bruker smidige  metoder i kombinasjon med PRINCE2.


Business case for smidige team

I smidige metoder som Scrum og Kanban fokuseres det ikke så mye på business case. Årsaken er at dette er metoder som brukes av spesialister - de som produserer prosjektets leveranser. I et Scrum- eller Kanban-team er tid og kostnad relativt gitt. Man har et fast team som jobber iterativt i definerte tidssykluser. Fokuset til et smidig team blir derfor å produsere så mye verdi som mulig innenfor disse rammene, likt som «on the floor»-miljøene.

Det smidige teamet behøver ikke å ha fokus på business case fordi de kan anta at dette håndteres av andre. Enten fordi de jobber som et av flere team i et større prosjekt, hvor ansvaret for business case ligger høyere opp i prosjektorganisasjonen. Eller fordi de jobber med en driftsløsning i linjen som allerede er besluttet gjennomført, og som det også er allokert et budsjett til.

Sprint zero

For å forankre og eventuelt videreforedle en business case, samt skape felles forståelse for et målbilde, benytter en del prosjekter seg av "sprint zero" - et slags kick-off for prosjektet. Dette er en sprint som gjennomføres før man begynner å produsere. I tillegg til å jobbe med business case kan sprinten for eksempel brukes til å sette teamet inn i arbeidsmetode, forstå visjonen for prosjektet, eller en gjennomgang av prosjektets backlog.

Du kan lære mer om bruk av business case i smidige prosjekter ved å ta kurs og sertifisering i PRINCE2 Agile.

Les mer om PRINCE2 Agile her.


Lene jobber med virksomhetsutvikling innen prosjektbaserte industrivirksomheter. Hun har bakgrunn som sivilingeniør innen industriell økonomi og har prosjektledererfaring fra store offentlige byggeprosjekter. Lene er spesielt interessert i å hjelpe virksomheter med å utvikle seg gjennom å implementere smartere prosesser. Fritiden tilbringes helst på fjellet eller på reisefot til en spennende destinasjon.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Slik bruker du AI trygt i virksomheten

Sikker bruk av AI i virksomheten handler også om styring, risiko og tillit. Vi opplever at mange allerede har tatt i bruk kunstig intelligens, både i prosjekter og daglig drift. Vi ser derimot at færre har en tydelig plan for hvordan dette skal gjøres sikkert og kontrollert.

Hva kan prosjektteamet lære av 71° Nord Kjendis? – Del 2

Lag Lindesnes og Lag Nordkapp har kjempet seg gjennom kulde, motbakker, skader og dårlig personkjemi, og vi har fått se teamutviklingsteori utspille seg i praksis.

Dette blir den mest etterspurte kompetansen fremover

Etter å ha vært på PwCs årlige kompetansedag sitter vi igjen med et nytt perspektiv på hvor viktig det blir fremover å bygge kompetanse som komplementerer den teknologiske utviklingen vi ser.