Avviksledelse og toleranser i PRINCE2 Agile

Prosjektgjennomføring Sertifiseringer og standarder

2 min. lesning

Et av prinsippene i PRINCE2 er at prosjekter skal benytte seg av avviksledelse. I praksis betyr det at dersom man går utenfor toleransegrensene som er definert for tid, kostnad, kvalitet, omfang, usikkerhet eller gevinst skal avviket eskalere til neste ledelsesnivå. I dette blogginnlegget går Jonas Högstrand, lead trainer og smidigekspert i Metier Danmark, gjennom hvordan man kan bruke avviksledelse i smidige prosjekter.

 Alle prosjekter bør styres etter seks viktige aspekter:

  • Tid
  • Kostnad
  • Kvalitet
  • Omfang
  • Usikkerhet
  • Gevinst

Det kan knyttes toleransegrenser til disse aspektene. En toleransegrense kan ses på som en terskel eller et handlingsrom som teamleder, prosjektleder eller prosjekteier kan operere innenfor før man varsler om et avvik og eskalerer saken til et høyere ledelsesnivå.


Her kan du lese mer om PRINCE2 Agile


I PRINCE2 er det ingen gitte regler for hvilke aspekter det bør knyttes toleransegrenser til. Årsaken til det er at rammeverket skal kunne brukes til alle typer prosjekter. Dette er derfor noe som må tilpasses det enkelte prosjekt.

For smidige prosjekter er historien en annen. Når man jobber smidig, typisk med produktutvikling, bør man gjennomføre uten toleranser knyttet til tid og kostnad og med toleranser knyttet til omfang og kvalitet.

Du kan lære mer om toleransegrenser og hvorfor PRINCE2 Agile anbefaler disse toleransegrensene for smidige prosjekter i kurset PRINCE2 Agile Foundation.

Les mer om PRINCE2 Agile


Jon Arve jobber som divisjonsdirektør for Academy & Project Systems. Han er siviløkonom med spesialisering i internasjonal markedsføring og brenner for landeveissykling, kaffebrenning og ølbrygging. Til frokost nyter han gjerne kokte egg fra egen hønsegård.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Derfor bør du ta deg tid til en ordentlig prosjektavslutning

Bygget er ferdig bygget, brukerne har flyttet inn og driften er i gang, prosjektorganisasjonen er delvis oppløst og mange er allerede engasjert i nye prosjekter. Hvordan skal man egentlig avslutte et prosjekt på riktig måte, før man som prosjektleder kan slippe taket? En fallgruve i prosjekter er at prosjektet aldri blir formelt avsluttet, men «dør» hen. Prosjektleder er i gang med nye utfordringer, og avslutningsaktivitetene ble aldri egentlig gjennomført. I slike tilfeller risikerer man å miste viktig og verdifull innsikt. Her får du et overblikk over hvordan du bør gå frem i avslutningsprosessen, samt noen tips til hvordan du gjennomfører på en måte som gir godt utbytte i form av forståelse for prosjektets resultater som kan hjelpe dere å gjøre det enda bedre i fremtiden.  

3 hovedmomenter ved Systematisk ferdigstillelse

Hva er viktig å tenke på når man skal innføre Systematisk ferdigstillelse om en del av prosjekteringen? For å få mest ut av prosessen og innholdet, er det tre overordnede elementer som må være til stede; ledelse, innholdskompetanse og systematikk. I dette innlegget skal vi se nærmere på disse tre elementene, og hvilke hovedmomenter innenfor disse du bør få med deg for å oppnå best mulig resultat.

Hva er Systematisk ferdigstillelse?

Tekniske anlegg utgjør en stadig større del av totalleveransen i nybygg, noe som medfører mer komplekse prosjekter med flere grensesnitt og komponenter enn tidligere. Mange byggeprosjekter preges også ofte av at tekniske systemer og prosjekterte funksjoner ikke fungerer som de skal når bygget skal tas i bruk. Oppretting av dette kan ta tid og medfører gjerne merkost for prosjekteier. Så hvordan kan man i prosjektet sikre at alt fungerer best mulig ved overtakelse? Dette innlegget er det første i en serie om Systematisk ferdigstillelse. Her introduserer vi deg for metoden, og hvordan den kan benyttes for å unngå feil og mangler, ved å fokusere på sluttfase allerede fra tidligfase og utover.