Avviksledelse og toleranser i PRINCE2 Agile

Prosjektgjennomføring Sertifiseringer og standarder

2 min. lesning

Et av prinsippene i PRINCE2 er at prosjekter skal benytte seg av avviksledelse. I praksis betyr det at dersom man går utenfor toleransegrensene som er definert for tid, kostnad, kvalitet, omfang, usikkerhet eller gevinst skal avviket eskalere til neste ledelsesnivå. I dette blogginnlegget går Jonas Högstrand, lead trainer og smidigekspert i Metier Danmark, gjennom hvordan man kan bruke avviksledelse i smidige prosjekter.

 Alle prosjekter bør styres etter seks viktige aspekter:

  • Tid
  • Kostnad
  • Kvalitet
  • Omfang
  • Usikkerhet
  • Gevinst

Det kan knyttes toleransegrenser til disse aspektene. En toleransegrense kan ses på som en terskel eller et handlingsrom som teamleder, prosjektleder eller prosjekteier kan operere innenfor før man varsler om et avvik og eskalerer saken til et høyere ledelsesnivå.


Les mer om PRINCE2 Agile - rammeverket som lærer deg hvordan du bruker smidige  metoder i kombinasjon med PRINCE2.


I PRINCE2 er det ingen gitte regler for hvilke aspekter det bør knyttes toleransegrenser til. Årsaken til det er at rammeverket skal kunne brukes til alle typer prosjekter. Dette er derfor noe som må tilpasses det enkelte prosjekt.

For smidige prosjekter er historien en annen. Når man jobber smidig, typisk med produktutvikling, bør man gjennomføre uten toleranser knyttet til tid og kostnad og med toleranser knyttet til omfang og kvalitet.

Du kan lære mer om toleransegrenser og hvorfor PRINCE2 Agile anbefaler disse toleransegrensene for smidige prosjekter i kurset PRINCE2 Agile Foundation.

New call-to-action


Jon Arve er divisjonsleder for Academy & Project Systems i Metier. Han er utdannet siviløkonom med spesialisering i markedsføring og strategi. I jobben sin brenner han for å hjelpe virksomheter med å bygge kompetanse og ta i bruk riktige systemer for å lykkes med prosjekter og initiativer. På fritiden kobler han best av når han får bruke tid på Haugen gård i Femundsmarka eller når han får spille trommer i bandet sitt.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Et vellykket prosjekt - først når det er en vellykket ibruktakelse

Hva er et vellykket prosjekt? Som prosjektledere og -eiere er det naturlig å trekke frem prosjekttrekanten for å vurdere om vi har levert på tid, innenfor kost og med den kvalitet som er beskrevet. Er svaret ja på alle disse tre, kan det være fristene til å si at prosjektet er vellykket. Men da glemmer vi noe. For kvalitet er også knyttet til de funksjonelle forutsetningene for å kunne levere på de effektene som virksomheten skal levere etter å ha investert i et nytt bygg. Et vellykket prosjekt må kort og godt resultere i et produkt – et bygg eller annet – som blir brukt, som gir en god nytteverdi for brukerne, og som ikke minst svarer ut behovet det var ment å svare ut. Et vellykket prosjekt betyr derfor også en vellykket ibruktakelse.

Hvorfor bruke klarspråk i prosjekter?

Har du opplevd misforståelser i prosjekter knyttet til uklar kommunikasjon? I prosjektfaget er nettopp god kommunikasjon en viktig suksessfaktor. Det å skrive (og snakke) på en måte som alle involverte i prosjektet forstår, er viktig. Da unngår vi misforståelser, ekstra runder med oppklaring, og i verste fall feil i prosjektene. I dette innlegget viser vi deg hvordan du kan oppnå god og effektiv kommunikasjon i dine prosjekter ved hjelp av prinsipper for klarspråk.

Balansering av prosjekttrekanten i prosjektets gjennomføringsfase

Planer forandrer seg, og underveis i et prosjekt vil det oppstå avvik og endringer. En av de mest sentrale utfordringene for prosjektlederen i gjennomføringsfasen er å beholde balansepunktet mellom tid, kostnader og kvalitet. Som prosjektleder er det ditt ansvar å iverksette tiltak for å minimere negative konsekvenser av avvik, ved å foreta justeringer i prosjektet. Ved endringer i arbeidsomfang er det viktig at konsekvenser knyttet til tids- og ressursforbruk blir inkludert i reviderte tids- og kostnadsestimater. Da er prosjektet i balanse og prosjektlederen har full kontroll. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hvordan prosjekttrekanten balanseres i gjennomføringsfasen av et prosjekt.