Bærekraft er ikke noe vi kan velge å ta hensyn til, men en forutsetning for hvordan vi planlegger, styrer og gjennomfører offentlige anskaffelser, også i helsesektoren.
Med skjerpede klimamål, knappere ressurser og økende press fra både myndigheter og innbyggere, må alle sektorer ta et større ansvar for miljø og samfunn. Norge har forpliktet seg til å kutte minst 55 % av utslippene innen 2030, og det offentlige har fått en nøkkelrolle som pådriver for det grønne skiftet.
Utfordringen med å stille de riktige miljøkravene
Ved å stille krav i anskaffelsesprosesser kan det offentlige aktivt bidra til lavere utslipp og fremme sirkulære, innovative og sosialt ansvarlige løsninger.
Helsesektoren er både en av de mest komplekse og mest kritiske vi har. Sykehusene bruker enorme mengder energi, materialer og medisinsk utstyr. De står også for store mengder avfall. Derfor må flere hensyn balanseres: pasientsikkerhet, hygiene, miljø og økonomi. Det er ikke alltid enkelt, men det er nødvendig.
Heldigvis skjer det mye positivt. Helse Sør-Øst RHF, har de siste årene satt i gang flere tiltak og programmer for å redusere miljøavtrykket fra både nybygg og drift. Noen av delmålene som skal nås innen 2030 er:
- Minst 75 prosent av produktene skal være uten helse- og miljøskadelige kjemikalier
- Energiforbruket skal reduseres med 20 prosent, og andelen gjenvinningskraft skal økes
- Unødvendig forbruk skal reduseres, og ombruk og materialgjenvinning økes
Det langsiktige målet til Helse Sør-Øst er å være klimanøytrale innen 2045. De skal teste ulike løsninger innen sirkulær økonomi og øke miljøbevisstheten i alle enheter.
Men høye ambisjoner møter ofte virkelighetens utfordringer. Hvordan kan vi stille miljøkrav i anskaffelser av medisinsk utstyr og samtidig sikre at kravene til hygiene og kvalitet ivaretas? Hva sier regelverket, og hvordan har Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) vurdert slike saker når noe har gått galt?
Hva regelverket krever, og praksis viser
Norske helseforetak skal i dag balansere et økende press for bærekraftige løsninger med behovet for sikkerhet, kvalitet og kostnadskontroll. Og myndighetene har vært tydelige: offentlige anskaffelser skal bidra til lavere klimautslipp og redusert miljøpåvirkning.
I 2024 ble paragraf 7–9 i anskaffelsesforskriften skjerpet. Nå skal miljø vektlegges med minst 30 prosent i vurderingen, med mindre det finnes en saklig grunn til å gjøre noe annet.
Men regelverk er én ting. Å faktisk gjennomføre bærekraftige anskaffelser i en kompleks hverdag er noe helt annet. KOFA-sakene viser hvor skoen ofte trykker.
Les også: 10 tips for å lykkes med miljø og bærekraft i prosjekter
Derfor valgte Sykehusinnkjøp HF å stille absolutte miljøkrav
I én konkret sak reagerte leverandøren Adcare AS på at Sykehusinnkjøp HF ikke hadde inkludert klima- og miljø som tildelingskriterium i en konkurranse om blæreskannere. Adcare mente dette var i strid med anskaffelsesforskriften paragraf 7–9, som krever at miljø skal vektes med minst 30 prosent i evalueringen.
KOFA vurderte saken og konkluderte med at Sykehusinnkjøp hadde tilstrekkelig dokumentert hvorfor det var mer hensiktsmessig å stille absolutte miljøkrav i kravspesifikasjonen, fremfor å bruke miljø som et poenggivende kriterium. I dette tilfellet ble det blant annet stilt krav til levetid på produktene.
Absolutte krav gjør at alle leverandører må møte et tydelig minimumsnivå for miljø. Det betyr at miljøhensyn ikke bare blir noe man kan få poeng for, men et krav som faktisk må oppfylles. I helseanskaffelser kan dette være spesielt viktig. Krav til levetid og robusthet kan gi større klimaeffekt enn poengbaserte modeller, der miljø bare er én av flere konkurransefaktorer.
Lærdommen: Det er fullt mulig å stille ambisiøse miljøkrav uten å bruke poengmodeller, så lenge kravene er godt begrunnet og dokumentert i anskaffelsesdokumentene. KOFA vurderer dette positivt når det faktisk gir bedre miljøeffekt.
Ambisiøse miljøkrav er lov, også når markedet er smalt
I en eldre, men fortsatt relevant sak, fikk Sykehusinnkjøp HF kritikk for å ha vektet miljø med hele 40 prosent i en anskaffelse av operasjonsprodukter. Ett av evalueringskriteriene de stilte var andelen biobasert materiale i produktene. Leverandøren OneMed AS klaget og mente at dette var konkurransebegrensende og i praksis favoriserte kun én leverandør (Mölnlycke).
KOFA var enig i at dialogen med leverandørene kunne vært bedre balansert, men konkluderte med at miljøkriteriet var både saklig begrunnet og forutsigbart. Det var også godt forankret i nasjonale miljømål.
Lærdommen: Offentlige oppdragsgivere har rom for å stille ambisiøse miljøkrav, selv når få leverandører kan levere. Så lenge prosessen er åpen, godt dokumentert og faglig begrunnet, gir det mulighet for innovasjon og grønnere løsninger i helseanskaffelser.
Fire grep for bedre bærekraft i anskaffelser
Basert på erfaring fra anskaffelser i helsesektoren, ser jeg noen tiltak som kan gjøre en stor forskjell i praksis:
- Involver fagpersonell tidlig. De kjenner behovene, vet hva som er realistisk og hvor miljøgevinstene er.
- Bruk tilgjengelige verktøy. Veiledere og maler, som DFØs bærekraftveileder, gjør det enklere å stille gode, velbegrunnede krav.
- Lag en plan for evalueringen. Hvordan skal miljø faktisk måles og vektes i vurderingen av tilbudene?
- Dokumenter vurderingene. Da er du bedre forberedt dersom anskaffelsen skulle bli klaget inn.
Hva jeg har lært av å jobbe med bærekraft i prosjekter
Bærekraft i helsesektoren er ikke bare et valg, men et ansvar. Å lykkes krever en kombinasjon av innsikt i regelverk, praktisk prosjekterfaring og forståelse for hvordan bærekraftige krav faktisk kan gjennomføres.
Basert på egne erfaringer som VVS-ingeniør og med arbeid på komplekse byggeprosjekter, vet jeg hvor viktig det er å sikre bærekraft allerede i tidligfase.
Innen anskaffelser av medisinsk-teknisk utstyr er det viktigste å ivareta funksjonskravene fullt ut. Utfordringen ligger ofte i å finne en god balanse mellom å sikre medisinsk kvalitet og samtidig stille krav som fremmer miljø og bærekraft.
I dette arbeidet har det vært avgjørende å kombinere praktisk prosjektledelse med sertifiseringer innen offentlige anskaffelser og bærekraft, som for eksempel SOA Bærekraft. Erfaringene viser at det er fullt mulig å stille ambisiøse krav uten å gå på akkord med kvaliteten når prosessene er godt forankret og dokumentert.
