Slik har digital bygglogistikk skapt større gevinster i store prosjekter

Prosjektgjennomføring Prosjektsystemer

6 min. lesning

Digitalisert, god bygglogistikk gir mange fordeler. Blant dem er forutsigbarhet, bedre tidsstyring og mulighet for redusert gjennomføringstid. Men også miljøgevinster, redusert skaderisiko for mennesker og utstyr og ikke minst reduserte byggekostnader. Her får du tre caser som viser hva god logistikk og systemstøtte har gitt i praksis; fra Norges første batterifabrikk Morrow Batteries, Nordens høyeste bygg Karlatornet, og tunellprosjektet Förbifart.

Prosjektledelse og systemstøtte for best mulig bygglogistikk

Metier og Myloc har etablert et samarbeid om å tilby byggherrer prosjektledelse og systemstøtte for bedre styring av logistikken på store byggeplasser. I høst inviterte vi til erfaringsdeling om temaet, hvor vi fikk høre fra tre store, nordiske prosjekter. Ut fra disse prosjektene hersker det ingen tvil om at god logistikk har gitt betydelige gevinster gjennom god logistikkstyring, logistikkledelse og digital systemstøtte.

Vi deler noen av erfaringene nedenfor.

Karlatornet - Nordens høyeste bygning

Karlatornet i Gøteborg er Nordens høyeste bygning med sine 246 meter. Ikke bare er bygningen høy, men byggingen på Lindholmen foregår på liten plass og med store krav til effektivitet, minimale forstyrrelser og høyt produksjonstempo. Dette er en stor logistikkutfordring.

Jonas Åslund, prosjektsjef i Serneke, holdt en presentasjon om prosjektet og logistikkløsningen som har gjort dette helt spesielle prosjektet enklere å gjennomføre.

Tidlig i planleggingsfasen forstod man at logistikken kunne bli en flaskehals. Derfor startet et samarbeid med Myloc for å utforme en løsning og en arbeidsmetode som ville muliggjøre høyt produksjonstempo uten å hindre eller utgjøre risiko for logistikken. Dette resulterte i en logistikkplan som tydelig beskrev arbeidsmetoder, rutiner, roller og ansvarsområder for alle involverte i byggeproduksjonen og deres leverandører.

Hjørnesteinene i løsningen var:
  • Alle leveranser av bygg- og installasjonsmaterialer bestilles av hver entreprenør til en felles konsolideringsterminal. Materialer lagres i 1-5 dager for å kontralleres og sampakkes før det leveres til prosjektet.
  • Alt byggemateriale som skal transporteres inn i bygningen, mottas og håndteres av et logistikkteam.
  • Et delt digitalt system og en felles arbeidsmetode som omfattet hele logistikkflyten og alle involverte i logistikken, for å effektivisere administrasjonen og sikre kontroll.

Å starte logistikken tidlig har vært kritisk og er et punkt som ikke må undervurderes. En annen suksessfaktor har vært at alle respekterer arbeidsmetodene man har besluttet. Med det resultat at transporter av materialer til innvendig bygg har blitt redusert med 80%. Samt at arbeidstid for mottak, innbæring og fjerning av avfall er omtrent 7% (sammenlignet med en bransjegjennomsnitt på >30%). Ambisjonen om et høyt produksjonstempo er opprettholdt, med rundt 1000 m² ferdigstilt hver uke.


Hold deg oppdatert på hva som skjer i prosjektverden - abonner på  prosjektbloggen.


Morrow Batteries – Norges første gigawatt-skala batterifabrikk

André Stiansen, Logistics Manager i Morrow Batteries ga oss et innblikk i erfaringene Morrow har gjort i byggingen av batterifabrikken i Arendal. Noen av utfordringene prosjektet møtte på var store leveranser fra utlandet. Så store at det ble utfordrende å transportere på vei – og om det var mulig ville det føre til store kostnader og større tidsbruk. Løsningen ble å transportere det meste via sjøen med fraktskip.

Sammen med Myloc og Metier utførte derfor Morrow Batteries en analyse av alt de hadde av tilgjengelig informasjon knyttet til logistikken, hvor de fikk et oversiktsbilde over aktørene; hovedleverandører, underleverandører, entreprenører, speditør, havn, og så videre. Her ble det identifisert spesielle utfordringer som kontraktsformer, renhetskrav og andre ting som har en innvirkning på logistikken. Prosjektet kartla også mulige scenarioer og identifiserte behovet for systemstøtte.

Dette arbeidet resulterte i en logistikkplan med prosedyrer og informasjonspakke til alle leverandører, sentraliserte løftetjenester – «move in support», systemstøtte fra Myloc Construction med digital integrasjon mot speditør/havn. 

Noen av gevinstene André trakk frem fra dette arbeidet er:

  • God informasjonsdeling med visuell oversikt for alle bevegelser til og på site som er tilgjengelig for alle aktører
  • Mindre e-postkorrespondanse, da leverandører har mulighet til å planlegge egne leveranser og behov
  • Bedre muligheter for just-in-time-leveranser – altså at leveransene kommer akkurat når du trenger de
  • Ressursoptimalisering
  • Få tilfeller av «savnet» gods, og sporbarhet i alle ledd
  • Lav grad av administrasjon

Totalt sett ser Morrow at dette gir store indirekte og direkte kostnadsbesparelser, samt datafangst som gjør det enklere å planlegge og optimalisere neste fabrikkbygging.

E4 Förbifart Stockholm

Prosjektet E4 Förbifart Stockholm er en av verdens fem lengste motorveitunneler. Veistrekningen på til sammen 21 km, har drøye 18 km vei som skal bygges i tunell under Stockholm. Mikael Brännstorm, Project Director fra Bravida PMO, fortalte oss om utfordringene de har hatt i logistikken, og gevinstene prosjektet har hatt ved bruk av digital bygglogistikk.

Det å bygge ny vei og tunell under en den største byen i Sverige byr på en rekke utfordringer. Prosjektets kompleksitet og størrelse er en utfordring i seg selv, noe som merkes i alle faser og arbeidsområder. Flere utfordringer inkluderer:

  • Trafikk og logistikk på byggeplassen
  • Dokumenthåndtering og sporbarhet
  • Tunnelmiljøets påvirkning på materialer
  • Tider – prosjekt- og kalendertid
  • Mengden interessenter

Prosjektet har fra begynnelsen av brukt Myloc-systemet for å administrere leveransene til og fra et mellomlager og til arbeidsplass. De trenger et mellomlager fordi mye av materialene spesialbygges til nettopp dette prosjektet og har lange leveringstider. For enklere planlegging og for å sikre at utstyr og materialer er tilgjengelig når det faktisk trengs, har det vært gunstig å nettopp benytte seg av et mellomlager og distribuere det ut med svært kort varsel når det skal benyttes.

Logistikkløsningen gjør at alle interessentene kan dele informasjon og planlegge samt rapportere logistikkarbeidet. De har alltid tilgang til aktuell informasjon og alle materialer og utstyr er sporbare hele veien fra leverandør.

Er digital bygglogistikk riktig for ditt prosjekt?

Som de tre casene over viser oss, er det mange gevinster å hente ved å benytte seg av digital bygglogistikk. Den kanskje største gevinsten er den store innvirkningen god logistikk har på tidsbruk i prosjektet, og kostnader spart.  For med enklere og bedre planlegging er det færre timer som brukes på å hente, vente og lete etter materialer og utstyr, og flere timer som brukes på nettopp å utføre prosjektet.

Er du nysgjerrig på digital bygglogistikk? Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat ved å trykke her

 

Abonner på prosjektbloggen


Ronja jobber som tekstforfatter og innholdsprodusent i Metier. Her sørger hun for å få frem de gode historiene om verdiene som skapes hos oss. Hun er en dreven skribent med bred erfaring innen innholdsproduksjon, redaksjonelt arbeid, oversettelse og markedsføring. Ronja har en master i litteraturvitenskap, og er spesielt interessert i populærlitteratur, digital kultur og engelskspråklig litteratur. På fritiden finner du henne ofte på en god konsert, eller på tur med hunden i Østmarka.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

En ny bølge av grønne prosjekter – hva kan vi lære av pionerene?

2021 var året hvor pengene, menneskene og prosjektene strømmet til de fornybare selskapene som skulle ta oss inn i en bedre fremtid for jorda og klimaet. Fornybarbølgen hadde ikke kommet i gang hvis det ikke hadde vært for at investorer prøver, og tar risiko. Og vi er avhengige av at noen er villige til å bære denne risikoen og skape noe nytt dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene. Vi sitter samtidig ofte igjen med et inntrykk av at veldig mange selskaper og prosjekter siden 2021 har strevd med å nå målene sine, og at de fleste prosjektene har blitt både dyrere og tatt mer tid enn først antatt. Dette er ikke et nytt fenomen for slike prosjekter, spesielt der det er mange ukjente faktorer i prosjektgjennomføringen. Samtidig belønner dette markedet også gjerne etter «først til mølla-prinsippet», som har mye å si for prosjektoppstart og -gjennomføring.

6 grunner til kostnadsoverskridelser (og hvordan unngå dem)

Kostnadsoverskridelser er dessverre et vanlig problem i både store og mindre prosjekter. Ofte hører vi om store statlige byggeprosjekter med million- og milliardsprekker. Årsakene til disse er selvfølgelig forskjellige og sammensatte, men noen gjengangere finner vi. Gjennom 40 års erfaring med komplekse prosjekter på tvers av bransjer, har Metier lært å kjenne igjen de vanligste fallgruvene som fører til kostnadsoverskridelser, og de mest sentrale suksessfaktorene for et vellykket resultat. I dette innlegget gir vi deg en oversikt over de 6 vanligste grunnene til budsjettoverskridelser. Vi har også hentet frem blogginnlegg fra arkivet som kan hjelpe deg med å unngå å havne i fella i prosjektprosessen. Her kan du lese videre om suksessfaktorer, ting verdt å ta hensyn til, samt eksempler fra prosjekter som har lykkes.

Et vellykket prosjekt - først når det er en vellykket ibruktakelse

Hva er et vellykket prosjekt? Som prosjektledere og -eiere er det naturlig å trekke frem prosjekttrekanten for å vurdere om vi har levert på tid, innenfor kost og med den kvalitet som er beskrevet. Er svaret ja på alle disse tre, kan det være fristene til å si at prosjektet er vellykket. Men da glemmer vi noe. For kvalitet er også knyttet til de funksjonelle forutsetningene for å kunne levere på de effektene som virksomheten skal levere etter å ha investert i et nytt bygg. Et vellykket prosjekt må kort og godt resultere i et produkt – et bygg eller annet – som blir brukt, som gir en god nytteverdi for brukerne, og som ikke minst svarer ut behovet det var ment å svare ut. Et vellykket prosjekt betyr derfor også en vellykket ibruktakelse.