Hva er Systematisk ferdigstillelse?

Prosjektgjennomføring Metoder og modeller

6 min. lesning

Tekniske anlegg utgjør en stadig større del av totalleveransen i nybygg, noe som medfører mer komplekse prosjekter med flere grensesnitt og komponenter enn tidligere. Mange byggeprosjekter preges også ofte av at tekniske systemer og prosjekterte funksjoner ikke fungerer som de skal når bygget skal tas i bruk. Oppretting av dette kan ta tid og medfører gjerne merkost for prosjekteier. Så hvordan kan man i prosjektet sikre at alt fungerer best mulig ved overtakelse?

Dette innlegget er det første i en serie om Systematisk ferdigstillelse. Her introduserer vi deg for metoden, og hvordan den kan benyttes for å unngå feil og mangler, ved å fokusere på sluttfase allerede fra tidligfase og utover.

Om metoden

Systematisk ferdigstilling er en sikkerhet for at prosjektet oppfyller alle funksjonskrav innenfor gitte tids- kostnads- og kvalitetskrav. Dette blir planlagt og verifisert gjennom en strukturert prosess som er ledelsesstyrt fra planlegging til overtakelse. Metoden tydeliggjør prosessen fra krav til gjennomføring og kontroll, med tilhørende testing og akseptkriterier. Denne tydeliggjøringen fører i sin tur til at testing og vertifisering kan gjennomføres på en forutsigbar måte, med klare forventninger til leveranser. 

Ved hjelp av prosesser som går gjennom hele prosjektets levetid, sikrer man at sluttproduktet faktisk er det kunden har bedt om. Man får da et bygg som oppfyller alle funksjonskrav og har tekniske systemer som fungerer som beskrevet, både hver for seg og satt i system. Prosessen starter i oppstartsfasen av prosjektet og følger det hele veien gjennom prosjektering, bygging, overtakelse og drift.

Systematisk Ferdigstillelse bryter med den tradisjonelle tankegangen rundt prosjektering. Metodikken henter inspirasjon fra arbeidsmetoder man finner i IKT-prosjekter, og introduserer både Agil og LEAN-tankegang i prosjekterings-arbeidet.

Komplekse prosjekter krever tverrfaglig samhandling

En utfordring næringen står overfor, er stadig økende kompleksitet i prosjektene. Dagens byggeprosjekter har et teknologinivå som er milevis forbi byggeprosjekter utført for kun få tiår siden. Dette betyr at man i planleggings- og gjennomføringsfasene av prosjektene må håndtere en informasjonsmengde som er mye større enn før.

Økt kompleksitet krever større grad av tverrfaglig samhandling og forståelse blant de involverte aktørene. Det krever også at man endrer måten man arbeider på, for å sikre kontinuerlig overføring av prosjektets innhold, forståelse av hva som faktisk skal bygges og hvordan, samt hvordan systemene i bygget skal fungere når prosjektet er ferdigstilt.

Om prosjektet skal nå målene sine, må man legge til rette for at denne kunnskapen blir ivaretatt og videreført gjennom hele prosjektets levetid. Man må sørge for god informasjonsflyt, og ivareta grensesnitt mellom prosjektets ulike faser, fagene i prosjekteringen, de prosjekterende og de utførende, fagene i utførelsen, samt ledelse og utførende.

Unngå merkostnader sent i prosjektet

En unødvendig stor del av investeringer i bygg- og anleggsbransjen brukes på retting av feil i prosjektering, utførelse eller produkter. Slike feil medfører store merkostnader for kundene for produkter som ikke oppfyller alle krav som var tiltenkt. Dette er en prosess som starter ved prosjektoppstart, og som går gjennom hele prosjektets levetid. Metoden omfatter alle prosjektmodellens faser, gjennom oppgaver i de ulike fasene for ulike aktører.

Ved tidlig fokus på Systematisk ferdigstillelse og et kontinuerlig arbeid gjennom prosjektets levetid vil prosjektene kunne oppnå:

  • Oppdagelse av feil (både i prosjektering og utførelse) før driftsfasen, dermed ingen dyre utbedringer / reklamasjoner
  • Bedre kvalitet på bygg og installasjonene
  • Riktigere driftskostnader (LCC – lifecycle cost)
  • Bedre inneklima
  • Bedre involvering og opplæring av driftsorganisasjonen
  • God sluttdokumentasjon
  • Mindre stress og konflikter i prosjektet og i bransjen
  • Fornøyde brukere

Modellens oppbygging

Dersom modellen skal ha tyngde og legitimitet i prosjektet, er det viktig at metodikken beskrives i prosjektmandat og styringsdokument. Bruk av Systematisk Ferdigstillelse må etableres som et av suksesskriteriene for prosjektet. Det skal utarbeides en plan for Systematisk Ferdigstillelse, tilpasset det enkelte prosjekt. Dette dokumentet skal være en del av prosjektets grunnlagsdokumenter, og gi en spesifikk beskrivelse av prosessen med tilhørende krav til roller og leveranser. Dersom prosjektet ved oppstart utarbeider plan for Systematisk Ferdigstillelse, kan denne gjerne benyttes som en del av grunnlaget for å stille krav til både prosesser og leveranser for rådgivere og entreprenører.

Prosjektmetodikk

For å sikre at prosjektet når sine mål, bør man følge en prosjektmetodikk. Systematisk ferdigstillelse egner seg godt til bruk sammen med ulike prosjektmetodikker som har stort søkelys på produkter.

PRINCE2 er en veletablert prosjektstyringsmetodikk som sikrer en konsistent gjennomføring av prosjekter, uavhengig av bransje.

Produktfokus og rapportering på avvik

Systematisk ferdigstillelse har et tydelig produktfokus. Dette gjør det enkelt for alle involverte parter å forstå hva prosjektet skal levere, hvorfor, når, fra hvem og til hvem. Prosjektet deles opp i hensiktsmessige produktleveranser som alle er med å sikre at prosjektets hovedleveranse blir ferdig til riktig tid og med riktig kvalitet.

Noe av det viktigste som gjøres når produktleveransene beskrives, er å definere akseptansekriterier for de ulike leveransene. Dette gjelder både prosjekteringsleveranse, leveranse under byggefasen samt leveranser under testing og verifisering. I løpet av et prosjekt vil man ofte komme til et punkt hvor det må tas en beslutning om å gå videre til neste aktivitet i prosessene/prosjektet. Systematisk ferdigstillelse sier at dette kun kan gjøres dersom akseptansekriteriene for den pågående aktiviteten er tilfredsstilt.

I byggeprosjekter i dag er det ikke uvanlig at det gjennomføres tester, men det er ofte ikke stilt krav til hvordan testene skal gjennomføres, og hva som er et akseptabelt nivå på testresultatet for at man skal gå videre. Ofte er slike tester knyttet opp mot milepæler. Derfor vil uklarheter i akseptansekriteriene kunne bli ytterligere forsterket. Ved å ta i bruk Systematisk Ferdigstillelse får man definert tydeligere krav til prosjektets leveranser og resultater.

Hovedkilde for dette blogginnlegget er BA2015 sin veileder for Systematisk ferdigstillelse, skrevet av Per Roger Johansen, Atkins Norge og Tor I. Hoel, ÅF Advansia. 


New Call-to-action


Stephan er prosjektleder for Teknikk i Construction. Han er utdannet sivilingeniør i elektroteknikk, og jobber med prosjektledelse innen Systematisk ferdigstillelse hos våre kunder. Stephan har en bred erfaringsbakgrunn. Han har vært involvert i mange komplekse byggeprosjekter, hvor han har bidratt fra planlegging og gjennomføring til overlevering.


Likte du dette blogginnlegget? Da tror vi at disse også passer for deg

Er de grønne prosjektene lønnsomme?

Er det et mostetningsforhold mellom å ha lønnsomme og bærekraftige prosjekter? Ikke nødvendigvis, mener vi. Om vi i Norge evner å ta plass i det grønne markedet, vil ikke bærekraft være et hinder for økonomisk vekst. Tvert imot – det kan være svaret på spørsmålet «Hva skal vi leve av etter olja?». Så la oss vise deg hva du må tenke på om du ønsker prosjekter som er bærekraftige i både økonomisk, sosial og miljømessig forstand.

Onboarding – ikke bare for nyansatte

Onboarding er ofte noe man forbinder med HR og nyansettelser, men det er vel så viktig å tenke på dette i forbindelse med oppstarten av et prosjekt. Prosjekter utføres ofte på tvers av virksomhetens funksjonelle struktur, og gjerne også med spesialistkompetanse fra andre virksomheter. Da er det viktig med en god onboarding for å sikre at alle involverte kommer raskt inn i prosjektet. I dette blogginnlegget gir vi deg 6 grunner til at du bør sørge for at alle i prosjektet er ombord og at ingen står igjen på land ved oppstart.

Hvordan kan vi skape forutsigbarhet i dagens marked?

Prisveksten i dagens marked har vi knapt sett maken til. Makroøkonomene kaller det en “perfekt storm” og noe vi ikke tidligere har erfaring med – i hvert fall ikke på flere tiår. Hvordan skal vi som bransje seile gjennom storm i så ukjent farvann? Den drastiske endringen av markedsforutsetninger på såpass kort tid som i dag, innebærer at vi i mindre grad kan bruke historiske data som utgangspunkt for hva som kommer til å skje de neste årene. Disse historiske dataene avviker nemlig så mye fra realiteten vi har nå, at en prognose utelukkende basert på dette vil bomme på målskiva. Dette skaper utfordringer for byggherrer som har store porteføljer med utbyggingsprosjekter i plan- og gjennomføringsfase. Det virker naturlig nok umulig å planlegge for noe så grunnleggende ukjent, med et usikkert referansepunkt. Det beste vi kan gjøre er å planlegge og prioritere riktig – og å ha best mulig oversikt over porteføljene våre. Men hva skal vi egentlig planlegge for?