Er det et mostetningsforhold mellom å ha lønnsomme og bærekraftige prosjekter? Ikke nødvendigvis, mener vi. Om vi i Norge evner å ta plass i det grønne markedet, vil ikke bærekraft være et hinder for økonomisk vekst. Tvert imot – det kan være svaret på spørsmålet «Hva skal vi leve av etter olja?». Så la oss vise deg hva du må tenke på om du ønsker prosjekter som er bærekraftige i både økonomisk, sosial og miljømessig forstand.
Gode nyheter - muligheter for gevinst
Data både i Norge og verden viser at vi er posisjonert for en enorm økonomisk vekst om vi tar bærekraft på alvor.
- Ifølge «Global Commission of the Economy and Climate» er det forretningsmuligheter tilsvarende 26 billioner dollar knyttet til arbeidet med å løse FNs innen 2030.
- Rapporten «Circularity Gap» fra 2020 viser at av alle ressurser som forbrukes her i landet, er mer enn 97 % ikke sirkulert tilbake i økonomien.
- Sirkulær økonomi alene kan gi Norge 20.000 ekstra arbeidsplasser. Det tilsvarer cirka 15 milliarder kroner mer i norske lommer, ifølge SINTEF.
- Rapporten «Norge i morgen» fra konsulentselskapet McKinsey trekker frem 10 fremtidsrettede bransjer som i 2030 vil kunne skape rundt 210.000 nye arbeidsplasser og generere rundt 310 milliarder kroner i økt bruttonasjonalprodukt.
Trenger du mer bevis? Ta for eksempel amerikanske ESG-fond (ESG = Environmental, Social and Corporate Governance), der du kan se et eksploderende behov etter grønn finansiering av investorer de siste årene.
LES OGSÅ: Slik får du mer bærekraftige prosjekter
Problemet er ikke bærekraft, men heller hvem som implementerer det
Sustainability HUB i Norge gjennomførte i 2021 en undersøkelse på tvers av det norske næringslandskapet, inkludert noen av Norges største selskaper, for å gi detaljer om deres organisasjon og deres perspektiv på sentrale bærekraftspørsmål. Resultatene viser at 87% av norske virksomheter har innlemmet bærekraft i sin kjernevirksomhetsstrategi, men på grunn av integreringsutfordringer har en langt mindre andel gjort konkrete endringer for å bli en bærekraftig virksomhet. Eksempelvis er kun 35 % enige i at de har nok kompetente medarbeidere til å jobbe strategisk og praktisk med bærekraftig virksomhet.
Med andre ord sliter flere virksomheter med å oversette bærekraftsmål fra strategier til handlinger bl.a. investeringer, endringer, tiltak eller prosjekter.
Kan vi tjene penger og samtidig gjøre noe godt?
Fersk forskning fra NTNU viser at nytenkningen som skjer i forbindelse med utvikling av bærekraftige løsninger, ofte også lønner seg i forretningssammenheng.
Nytenkning har en positiv effekt på konkurransekraften til bedrifter i form av blant annet økt verdiskaping og reduserte kostnader. Så det å gjøre noe samfunnsnyttig som kommer andre til gode og som løser større samfunnsproblemer utenfor det umiddelbart økonomisk lønnsomme, kan også ha økonomisk gevinst som en heldig bivirkning.
Det er dette som ligger i begrepet «Creating Shared Value» (CSV), utviklet av Harvard Business Professor og Business Guru Michael Porter i 2011. «Creating Shared Value» er basert på god praksis i store selskaper verden over – blant annet General Electric, Dow Chemicals, Nestle og Walmart. CSV er et rammeverk for å skape økonomiske verdier og samtidig adressere samfunnsmessige behov og utfordringer. Med enkle ord er «Creating Shared Value» det som skjer når man tjener penger på å gjøre godt.
Når selskaper opptrer som selskaper – ikke som veldedighetsorganisasjoner – kan de forbedre lønnsomheten samtidig som de utvikler tiltak som er positive for folkehelsa, matproduksjon, miljø, gir rimeligere boliger og økonomisk trygghet (for å nevne noe). Bare selskaper kan skape økonomisk velstand ved å komme samfunnsbehov i møte ved å skape uendelig skalerbare og selvbærende løsninger.
LES OGSÅ: 10 tips for å lykkes med miljø og bærekraft i prosjekter
Ifølge Michael Porter er det tre veier til bærekraft:
- Forbedre produkter og markeder: Ved å se på hvordan målretting av udekkede behov fremmer inntekter og lønnsomhet (identifiser et reelt problem og finn en løsning for det, for eksempel har CCS løsninger både forretnings- og samfunnsmål).
- Forbedre produktiviteten i verdikjeden: Ved å automatisere kan man øke produktiviteten. For eksempel kan man forbedre og forenkle logistikktjenester, og på denne måten redusere unødvendig aktivitet og ressursbruk (både når det kommer til energi knyttet til transport, og bruk av menneskelige ressurser som heller kan bruke tiden sin på andre ting).
- Muliggjøre klyngeutvikling og innovasjon: Innovasjon og samarbeid går hånd i hånd. Om vi forbedrer samfunnsforhold kan vi utløse mer positiv vekst samtidig som vi får gevinster knyttet til produktivitet. Hvordan å forbedre samfunnsforholdene utløser ny vekst og produktivitetsgevinster.
La oss ta fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser i Oslo som et eksempel for å se hvordan disse veiene fungerer i praksis. I tråd med Oslo kommunes klimastrategi skal alt bygg- og anleggsarbeid på oppdrag fra kommunen være utslippsfritt innen 2025.
En rapport gjennomført av SINTEF viser at de elektriske og utslippsfrie maskinene fører til mindre støy, mindre forurensning, bedre luftkvalitet og bedre arbeidsmiljø. For eksempel har gravemaskinene på tre byggeplasser i Oslo spart til sammen over 372.000 kroner i energikostnader, og over 91 tonn CO2-ekvivalenter i direkte utslipp. I tillegg forventes utslippsfrie løsninger å utløse mye verdiskaping og sysselsetting i selskapene som skal bygge om til utslippsfrie byggeplasser.
EUs nye takstonomi forventes å akselerere bærekraftige investeringer
Nytt regelverk på europeisk og nasjonalt nivå skaper nye rammer og handlingsrom for bedriftene. Særlig EUs grønne giv med lovpakken «Fit for 55» og nasjonale strategier som bl.a. EU taksonomi og sirkulær økonomi vil ramme de fleste bransjer.
Ta taksonomien som eksempel. Selv om den skal brukes av banker, forsikringsselskaper og investorer, vil taksonomien også få konsekvenser for bygg- og eiendomssektoren. Et av hovedmålene med taksonomien er å stimulere bygge- og eiendomsmarkedet slik at investeringene rettes mot mer miljø- og energieffektive bygg.
Bygge- og eiendomsselskaper vil få en direkte økonomisk fordel ved å følge taksonomiens krav fordi selskapet blir et mer attraktivt investeringsobjekt og dermed tiltrekker seg mer kapital til sine prosjekter.
Grønne investeringer er investeringer i fremtiden
Det er ikke alltid enkelt å se fordelene ved å innlemme bærekraft i prosjektene. Bærekraft krever et langsiktig perspektiv, og noen ganger kan det være vanskelig for en virksomhet å vente mange år på at investeringen skal bære frukter. I økonomiske nedgangstider og usikkerhet vil mange prosjektbaserte virksomheter fokusere på å investere i tiltak som gir kjapp og sikker profitt.
Mangel på robuste rapporteringssystemer på prosjektnivå er også en grunn til at enkelte nøler. Dette er essensielt for å monotonere og kontrollere bærekraftytelsen i investeringsprosjekter. I slike tilfeller kan mangelfull implementering av bærekraftrelaterte investeringer føre til at man ikke ser de økonomiske gevinstene man ellers ville sett.
Basert på rikelig med empiri, sammen med et økende regulatorisk press, kan vi konkludere med at den bærekraftige veien er den eneste virksomheter kan ta om de ønsker å skire seg en kompetitiv fordel og plass i fremtiden, selv om de økonomiske fordelene ikke er umiddelbart synlige.
Bærekraft er her for å bli, og før eller siden vil det være selvsagt at vi går for de grønne løsningene. De som enda står på gjerdet, som venter for lenge, vil merke dette på lommeboka.
