Samspill er en gjennomføringsmodell – ikke en kontraktmodell.png

Samspill er en gjennomføringsmodell – ikke en kontraktmodell

Skrevet av Morten Christensen og Morten Aagaard - 8. november 2018

Metier OEC og Metier Legal har de siste tre årene gjennomført over 20 kurs i samspillskontrakter. Det er en stor og voksende interesse for samspill i BA-bransjen, og det kan virke som vi nå er inne i et paradigmeskifte. Med over 15 års erfaring og kompetanse med gjennomføring av samspillprosjekter, både fra entreprenørsiden og med rådgivning for offentlige byggherrer med gjennomføringsmodeller, kontraksstrategi, gjennomføring av konkurranser og fasilitering av samspillfasen, er det at vi ser med bekymring på samspill som gjennomføringsmodell.

Vi erfarer at det eksperimenteres med et utall av varianter – gode og dårlige. Dersom samspill som gjennomføringsmodell skal vinne fotfeste på varig basis, er det svært viktig at bransjen utvikler en felles forståelse av suksesskriterier og kompetanse, og ikke minst kommersielle modeller og kontraktstandarder.

Det gjennomføres et stort antall prosjekter i Norge med samspill i en eller annen variant. Skillelinjene går i hovedsak rundt:

  • Toparts og flerpartsbaserte modeller
  • Fastpris eller Insentivbaserte modeller

De vanligste varianter av modellene er rundt:

  1. Samspill i prosjektutviklingsfase og totalentreprise med fast pris i prosjekterings- og utførelsesfasen (to-partsmodell og uten insentiver)
  2. Samspill i prosjektutviklingsfasen og totalentreprise i samspill med omforent målpris i prosjekterings- og utførelsesfasen (to-partsmodell og med insentiver)
  3. Integrert Prosjekt Leveranse (IPL/IPD) – samspill i prosjektutviklingsfasen og målpris i prosjekterings- og utførelsesfasen (fler-parts og insentivbasert modell)

Vi ser en mengde av varianter rundt disse hovedmodellene, gode og dårlige, og mange av de er i hovedsak kun totalentrepriser med betegnelsen «samspill» på forsiden.

Samspill som gjennomføringsmodell kjennetegnes av:

  • Tidlig involvering av sentrale aktører (entreprenører, rådgivere og leverandører)
  • Felles økonomiske insentiver og delt økonomisk risiko
  • Integrert organisasjon bestående av ressurser fra alle parter som gjennomfører kontraktens arbeidsomfang. Partene arbeider i samme organisasjon og med kun en person i hver boks, Lean-organisering.
  • Integrerte prosesser – samlokalisering, ICE, VDC, BIM, Lean, industrialisering, logistikk mv.
  • Tydelige felles mål – prosjektet i sentrum
  • Samarbeidskultur basert på åpenhet og tillit

Når man designer en gjennomføringsmodell med samspill, kreves kompetanse og forståelse inne et bredt spekter av faser i et prosjekt – det er ikke tilstrekkelig med kontraktforståelse.

LES OGSÅ: Samspill som gjennomføringsmodell - utfordringer!

Prosjektprosesser

Det kreves også forståelse for prosjektprosessene, spesielt prosjektledelse og prosjekteringsledelse, digitale informasjonssystemer, ICE og VDC med bruk av samlokalisering/Big Room og Lean metodikk. Det kan ofte være nyttig med en egen prosessleder til å fasilitere denne fasen.

Prosjektutviklingsprosess

Formålet med en samspillskontrakt er fokus på verdioptimalisering. Da er det avgjørende at kontrakten legger til rett for en god prosjektutviklingsprosess. I og med at partene etter at kontrakt er inngått skal komme til enighet om pris og insentiver, er det avgjørende at man forstår prosjektøkonomi og at prosjekteringsprosessen samordnes med gode estimeringsprosesser. Videre må man legge til rette for effektive innkjøpsprosesser som relateres til en dynamisk kalkyle.

Kommersiell modell

Man må også forstå hvordan den kommersielle modellen kan bidra til at partene arbeider for felles prosjektmål – prosjektets beste. Samtidig skal den kommersielle modellen bidra til at partene velger gode løsninger uten frykt for at slike valg er i strid med den enkelte parts individuelle mål. «Smarte løsninger», ubalanse eller risiko som den ene part ikke styrer gjør samspillet ikke-funksjonelt.

Samarbeidskultur

Samspillskontrakter kalles ofte relasjonskontrakter. Skal man ta ut effekten av en samspillsmodell må man dyrke samarbeidskulturen. Åpenhet, tillit og god kommunikasjon er avgjørende faktorer. Man kan skrive så mye man vil om samarbeid, åpenhet og tillit, men det hjelper lite om partene ikke forstår eller praktiserer samspill. Å oppnå en samarbeidskultur krever ledelse, ellers vil kulturen styre. Gjennomgående fokus på samspillprinsipper fra prosjekteier, prosjektledelse og prosjektdeltakere er nødvendig.

Kontraktsvilkår

Vi ser at NS 8407 stort sett benyttes som kontraktsvilkår, med noen tilpasninger. I motsetning til samspillsmodeller hvor prosjektet baseres på integrerte prosesser og integrert organisasjon, baseres NS 8407 på beskrivelse av den enkelte parts ansvar kombinert med sanksjoner. Det ligger elementer av motsetningsforhold mellom de to modellene, og det er meget krevende å omgjøre en NS 8407 til en god samspillskontrakt. Når NS 8407 likevel benyttes, er det sannsynligvis fordi mange opplever det trygt å benytte en NS standard. Når man sjelden hører om problemer med bruk av NS 8407 i samspillsprosjekter, så skyldes det antakelig at gjennomføringen går smertefritt eller at partene anser kontraktreguleringen uegnet for løsning av prosjektets utfordringer.
Nye Veier AS er den første offentlige byggherren som har tatt konsekvensen av dette og utviklet kontraktsvilkår for Integrert Prosjekt Leveranse (IPL) helt fra bunnen.

Bransjeaktørene - kompetanse

Årsaken til at vi ser så mange varianter skyldes nok at vi har lite kildemateriale i Norge, og at bransjen i liten grad har lykkes i å koordinere tiltak for å utvikle modeller. Som følge av at det kun er noen byggherrer som har kjørt flere prosjekter med samspill som gjennomføringsmodell, er kompetansen på byggherresiden variabel, og til dels begrenset. Samspillskontrakter utvikles ofte etter beste evne av folk som ikke har egen erfaring med gjennomføring av samspill.

Så langt i Norge har den dominerende modellen for samspill vært topartsavtaler med totalentreprise i utførelsesfasen. Det betyr at det er entreprenørene, særlig de største, som får mest trening i å besvare tilbud, utvikle kompetanse, prosesser og systemer for samspillsgjennomføring. Rådgiverne deltar sjelden i førstelinjen i konkurranser og prosjektgjennomføring, og de har naturlig nok en vei å gå for å finne sin plass i modellene.

Det er åpenbart et behov for kompetanseløft. Slik situasjonen er i dag er det grunn til å frykte at mange prosjekter ikke tar ut potensialet for verdiskapning i samspillsprosjekter.

Meld deg på gratis lunsjmøte - Er nye gjennomføringsmodeller løsningen på utfordringene i bygge – og anleggsnæringen?, 22. nov.


Temaer: Prosjektledelse


Morten Christensen og Morten Aagaard

Skrevet av Morten Christensen og Morten Aagaard

Morten Christensen er regionleder i Metier OEC AS. Han har mer enn 30 års erfaring fra bygge- og anleggsnæringen, i hovedsak fra entreprenørsiden fra AS Anlegg og Teknobygg AS. Morten vært delaktig i å utvikle samspillsmodeller og Lean i en rekke prosjekter i samarbeid med byggherre. Det første samspillprosjektet i Trondheim var kommunens utbygging av Byåsen barneskole. Morten har hatt verv i byggenæringen som EBA, BNL og Næringsforeningen i Trondheimsregionen, hvor han har fokus på utvikling av næringen. Morten Aagard er advokat i Metier Legal. Han har 25 års erfaring med juridisk rådgivning og prosjektgjennomføring. I denne perioden har han i tillegg til advokatrollen arbeidet i domstolen og innehatt ledende roller i industrien, blant annet som prosjektleder og juridisk direktør i Aker Maritime ASA.

Mest leste artikler